02 August 2012

EO 2012 - mitt første mesterskap og min siste konkurranse med Orkan

Mitt aller første internasjonale mesterskap var virkelig en stor opplevelse. Sigurd, jeg og Orkan dro på alenetur med campingvogn og det hele. Vi brukte god tid på turen, og stakk til og med innom Ullared og Jessica&Anders i Jönköping. Campingen på stevneplassen var utvidet fra den opprinnelige grusplassen, og vi havnet langt unna banene på asfalt (så det fungerte dårlig med gjerde rundt), men det var rolig og sånn sett gode forhold for å sove. Bortsett fra at Sigurd tilbragte halve lørdagen på taket med en tube silikon, fungerer fortsatt campingvogna bra :-)

Jeg hadde ganske sparsomme målsetninger prestasjonsmessig, dette skulle handle om mesterskapserfaring. Sånn sett overgikk jeg mine mål med god margin, vi kom til og med til individuell finale. Alt i alt ga det solid mersmak, og vi har lyst å ta turen til Belgia for EO 2013! De som bare vil ha kortversjonen kan se filmen og nøye seg med det. Mest for min egen del skriver jeg et fyldig referat litt lenger ned :-)


Treningen fredag gikk bra, Orkan var overraskende pigg og rask, tross varmen. For varmt var det virkelig! Det meste av fredagen lå Orkan under sengen i campingvognen og nektet å komme frem. Derfor kjøpte jeg en billig klippemaskin og spredde gule pelsdotter over hele campingen.

Barbering kombinert med god støtte fra både lagledelse og mitt personlige Sigurd-crew gjorde susen, jeg synes Orkan gikk ganske bra på lørdagen. Det beste løpet hans var egentlig det første, men etter innmari mye rot med ringsekretærene (som ikke hadde filla peiling på hvem som skulle starte når), tok knekken på de siste ti minuttene av oppvarmingen min (det er din tur, nei det er ikke din tur likevel, fem ganger), og jeg mistet fokus. Den typen problemer er innmari viktig å trene på, for man vet aldri når de dukker opp! Jeg ante ikke at det kunne være så ille... I agilityløpet gikk Orkan litt seigere og vi pådro oss en vegring, men ellers bra.

Den store overraskelsen var at agilityløpet tok oss til finale! Finalekvalifiseringen består av de 15 beste fra hopp og agility, pluss én deltaker fra hvert land. Jeg hadde ikke best plassering av de norske (disk i hopp og fem feil i agility) men det viste seg at nesten alle de norske disket i agilityløpet, og dermed var jeg nest beste norske der. Hun som slo meg var videre på plassering, så jeg ble altså finaledeltaker på nasjonskvoten. Utrolig komplisert regelverk og sent klart hvem som skulle gå - snakk om overraskelse da jeg sto der fem minutter før briefing, med høyhælte sko, ingen hund og ingen Sigurd!

På noen paniske minutter ordnet alt seg, og jeg koste meg virkelig i finalen. Fy søren for en følelse med så mye støttende publikum! Helt vilt :-D Jeg kjente knapt at bena berørte bakken, og jeg lover at det der skal aldeles ikke bli min siste finale. Resultat til side, vi hadde uansett ikke hatt sjanse i det selskapet der, det var en skikkelig heftig opplevelse!

De beste løpene våre gjorde vi i søndagens lagkonkurranse. Fem feil i begge, det ene på en velfortjent vegring, det andre på en mer ufortjent en. I det første gikk Orkan med en herlig fart og et glitrende trøkk, jeg skulle ønske han alltid gikk sånn. Samholdet og heiingen fra det norske laget gjorde det ekstra moro.

Dette var min siste konkurranse med Orkan, og jeg tør påstå at vi avsluttet med en av de beste. Jeg har ikke helse til å satse på to hunder, og Sigurd har gradvis tatt over Orkan. Dessverre fungerer det dårlig å bytte på å konkurrere med Orkan, han blir forvirret og leter gjerne etter meg når det er Sigurd han skal gå med, etc. Fremover skal mitt fokus altså ligge på Kuling, og å hjelpe Sigurd både som handler og som trener for Orkan og Bris.