03 September 2012

Demotivert

Sliten og demotivert. Faktisk. Siden vi ikke har fått konkurrert noe særlig i år, har jeg meldt på en del småstevner nå i august og september. Først var det dobbelstevne i Fredrikstad, på lørdag var vi i Oslo, og på søndag skal vi til Drøbak. Kuling og jeg.

Men vi får det jo ikke til! Da jeg debuterte med Lu i februar, føltes det som at jeg hadde en veltrent og kontrollert hund, det var rett og slett bare å gå inn på banen og gjøre det. Og det gjorde vi. Etter skaden og farten og alt det der, er det en helt annen historie...

Det går for fort, jeg klarer ikke å henge på farten hans med stor nok presisjon, og han klarer jaggu ikke å hoppe ordentlig når han insisterer på at alt skal gå så forbannet fort heller. Ikke for at han ser så rask ut, men når han hadde vunnet med ti sekunder hvis det ikke var for rivet, så kan dere jo bare gjette hvordan det føles å forsøke å henge med i svingene...

Jeg skjønner ikke helt hvordan vi skal få det til heller, egentlig. Mer trening, joda. Men det er ikke noen spesifikke ting vi ikke klarer, som vi bare kan sette igang og trene på. Vi sliter litt med alt, egentlig. Og dessuten er det hormonene oppå alt det andre. I helgen var han enten dypt inne i hormontåka uten interesse for agility, eller så gira at han ikke klarte å konsentrere seg likevel. Tjolahopp, tjolahei.

Kanskje jeg ikke burde filosofere så mye over konkurransefremtiden vår når jeg er såpass sliten (for ja, jeg er rimelig dau etter agilitykonkurranse og 30-årslag på samme helg), men akkurat nå skulle jeg ønske at noen kunne fortelle meg at de har sett inn i fremtiden, og kan love meg med overbevisning at vi kommer til å få det til etter hvert, Kuling og jeg.

Dessuten savner jeg veldig å ha noen kloke, engasjerte treningsvenner som kan sette meg igang med å trene på noe lurt, tvinge meg til å trene riktig, og ja - faktisk tvinge meg til å trene i det hele tatt. For akkurat nå har jeg ikke lyst :-/