17 September 2012

Ukens fokus

Denne uken jobber vi med sammenhengen mellom retning og akselrasjon. Som nevnt tidligere har Kuling en tendens til å trekke avgårde mer eller mindre rett frem (på en stor flanke) når jeg akselrerer, uavhengig av hvilken retning jeg er på vei. Problemet forverres ytterligere av utlagte leker.

Det forplanter seg til bakbyttene våre og behovet for threadler, men foreløpig gjør jeg det så ukomplisert som mulig, for å forsøke å formidle selve grunnkonseptet til Kuling. Jo færre faktorer å forholde seg til, desto større sjanse er det for at han skjønner hva vi jobber med.

Jeg har pyntet litt på en bakbytteøvelse (vist i grønt på tegningen), og gjort den til vår egen akselrasjonsøvelse. I påvente av tre nye holee-rollere som kommer i posten etter hvert, bruker vi to ulike jollyballer, en fender og en fotball. Fotballen har overlegent høyest verdi, fenderen lavest. Dóg bør det nevnes at dette er de fire mest fantastiske lekene i verden, så vi jobber virkelig på toppen av forsterkerstigen.

Hver repetisjon starter med hinder 1 og sving over vegringslinjen med hjelpekommando "left-left-left" i blått og "right-right-right" for den svarte varianten. Deretter svinger jeg på skuldrene og beveger meg mot neste hinder. Bak hvert hinder ligger en leke. Målet er at jeg skal kunne starte min akselrasjon med én gang han satser, uten å vente på at han svinger ferdig før jeg løper.

I dag gikk det ganske bra så lenge jeg hadde den beste leken (fotballen eller holee-rolleren) liggende på det nærmeste alternativet. Hvis den lå lenger bort, ble det vanskelig å svinge. Dette skal vi trene og trene og trene på, til jeg kan løpe alt jeg kan - uten å vente på ham.