13 December 2012

Måloppnåelse 2012



Jeg innså allerede i april at Kulings årsmål kom til å gå i vasken.
Da han lå på operasjonsbordet med kutt i en av de viktigste bøyesenene i høyre frambein, visste vi faktisk ikke om han noen gang ville bli frisk. Alle mål ut vinduet og fokus kun på langsiktig bedring, altså.

Kuling-målene lød i alle fall slik:
  • Debutere i både agility og hopp. Ta alle nappene. Men å bli stående på feltene rager høyere på min prioriteringsliste, så mulig nappene i ag2 kan bli vanskelige. Den tid, den sorg.
  • Finne noen lokale sauer å gjete.
  • Debutere i lp, og kanskje rally?
  • Forbedre kroppskontroll og muskulatur, lære (og ta i bruk) fire ulike sving-kommandoer, og bygge enda mer verdi for RZ.

Vi har ikke tatt alle nappene. Ei heller står han bra nok på feltene. Han mangler et napp til ag2, og har ikke tatt noen enda i hopp 2.
Lokale sauer har vi funnet, og gjete gjør vi jevnlig (bare ikke nå som det er så mye snø). Debutere i LP har vi nesten gjort, i form av bronsemerke. Rally har vi også kun gjort på uoffisielle klubbmesterskap, men vi har gått anmodning om å flytte opp til konkurranseklasse neste gang etter å ha vunnet flere rekruttvarianter.
Kroppskontrollen kommer seg, men vi har fortsatt mye igjen. Vi har tatt i bruk wrap-kommandoer, men ikke venstre/høyre. RZ betyr mindre for meg nå enn for et år siden, nå balanserer jeg mer mot å jobbe med utlagte leker.
Alt i alt synes jeg Kuling har kommet langt på et år, skade og et langt opphold tatt i betraktning. Det gir meg inspirasjon til å gruble ut gode mål for neste år!
Konkurransehøydepunkt: dobbelseier i Arendal.




Orkan-målene lød slik: 

  • Søke landslag og EO, mer om det i egne innlegg.
  • Holde seg under 7 kg, dóg er det viktigere at han kan holdes medisinfri.
  • Delta på NM både individuelt og lag.
  • Springe etter rådyr og andre skogsskapninger.

Sigurd begynte å konkurrere med Orkan i februar, og EO ble mitt siste stevne med den lille gule. Det funker nemlig ikke så bra å bytte på ham, da leter han gjerne etter meg når han skal konkurrere med Sigurd. Men EO, snakk om å gå ut med et smell! Vi fikk til og med oppleve finalen :-)
NM-deltakelse ble det kun individuelt (laget sprakk litt opp i kvalifiseringsperioden, med diverse skadde hunder), men vi kom til finale der også! Sprunget etter rådyr etc har han gjort til gangs, men han er nok ikke under 7 kg, ei heller medisinfri. Humøret hans virker generelt bedre med Losec enn uten, det får meg til å føle meg tryggere på at han faktisk ikke har vondt i magen.
Konkurransehøydepunkt: EO-finale!


Storm:
  • Fortsette å bo i Oslo såfremt det fortsatt fungerer bra.
  • Skriftlig avtale for den løsningen.
  • Sjekke tenner og rygg en gang iblant.
  • Jage halen sin.
Storm bor i Oslo, og jeg tror nok ikke han kommer til å komme hjem igjen. Selv om Mathilde etter hvert blir stor og flytter hjemmefra, er det andre som også har blitt glad i ham. Han har sjekket tenner (og tatt ut flere), men ryggen virker ok og den har ikke blitt gjort noe med. Skriftlig avtale har vi fortsatt ikke, og det fungerer forsåvidt bra uten. Jeg blir vanvittig glad og litt melankolsk hver gang jeg treffer ham og får ha ham på fanget, men samtidig er jeg veldig fornøyd med at han har det så bra!
Høydepunkt: overraskelseskos i familieselskap :-)



Bris:
  • Trekke på ski, bære på fjellet.
  • Bjeffe på fotgjengere og annen underholdning.
  • Konkurrere agility.
  • Bli enda tryggere på fremmede hunder.
Bris har trukket og båret, bjeffet og underholdt. Og hun har konkurrert agility (i tillegg til bronsemerke i lydighet, og rally-lp). Hun har tatt alle nappene til ag2 og hopp3, og ligger skikkelig bra an på årets nybegynner-listen (den er ikke helt ferdig enda, men hun lå på topp før hun forsvant fra listen, så nå venter vi på at den skal bli ferdig). Hun hadde en periode i våres hvor hun var redd for felthinder igjen, men det gikk over, og nå er vel snarere utfordringen at hun har det for travelt over dem i stedet :-)
Fremmede hunder betyr mindre og mindre, hun er enkel og grei å ha med på agiltiystevner. Dóg liker hun ikke å få dem opp i ansiktet, så hun slipper å hilse på hunder som hun ikke skal omgås. Bris blir stadig mer moden og ukomplisert. Det er deilig!
Konkurransehøydepunkt: fire medaljer på agilityuken i Stavanger, sammen med seier i ag1 på Nordkisa, gir henne topp-plassering på årets nybegynner-liste (agipro)!



Ingerid:
Eh, også var det meg, da. Ja, jeg skrev jo noen mål for meg selv:

  • I den grad det er mulig, holde noen kurs og ta et fag på HiT til høsten (avhenger av helse og NAV og litt annet sånt)
  • Holde aktivitetsnivået lavt nok til at jeg ikke blir mer syk, men samtidig forsøke å trene litt fysisk.
  • Gå ned to kilo.
  • Komme igang med mental trening i praksis. Skaffe bøker (og kanskje gå kurs?).


Jeg har undervist, tatt et fag i høst, gått ned to kilo (men lagt dem på igjen etter sommeren), og kommet noen små steg med den mentale konkurransetreningen. Men har ikke holdt aktivitetsnivet lavt nok, jeg er mer syk nå enn for et år siden. Våren var bra, men i sommer var jeg for aktiv, og jeg har enda ikke kommet meg... Stuck på sofaen, og litt deppa over å være tilbake der jeg startet, etter først å ha vært veldig flink og merket bedring... For å ta det positive, så tror jeg det der faget som jeg tok i høst, gikk bra. Har ikke fått karakteren enda, men jeg ruslet fra siste eksamen med et smil, i hvert fall :-)