05 February 2013

På skitur

Det er noen ting med å bo i Telemark som jeg virkelig setter pris på, og vet at jeg kommer til å savne når jeg flytter herfra. En av dem er forutsigbart, stabilt skiføre det meste av vinteren.

Vinteren er en tid for oppbygging, både for meg og hundene. For min del innebærer oppbygging mye hvile. Det færre sosiale aktiviterer om vinteren, mindre agilitytrening, mindre av det meste. Dermed får jeg ikke bare rom for å prioritere hvilen, men også litt god gammeldags fysisk trening av min egen kropp. 

En av favoritt-treningsformene er skitur. Det gir meg allsidig belastning, samtidig som hundene får jobbe mye hardere enn meg, og vi dermed får passe mye trening alle sammen. Orkan springer løs, og Kuling og Bris trekker meg såpass at jeg egentlig bare jobber skikkelig i oppoverbakkene. Så lenge det er noenlunde flatt, holder det å stake litt. På den måten får jeg mulighet til noen timers naturopplevelser, utan at det blir for tungt for meg.

Jeg får med ujevne mellomrom spørsmål fra venner som ikke har gått så mye på ski med hund, som vil ha råd. Derfor tenkte jeg å skrive litt om våre skiturer, så kanskje det går an å plukke opp noen tips.

Først og fremst hviler vi mellom slagene, altså. Drikker god kaffe, og spiser margbein. Hver sin smak, kan du si.
 Jeg har alltid med noe å drikke. Fortrinnsvis noe med sukker i. Før vi skal gå spiser jeg mat som varer, med fett og proteiner. Men underveis, er det greit å ha nødproviant. Hvis snøen er tyngre enn man hadde tenkt, smøringen ikke holder, eller hundene blir for slitne - da er det veldig greit å få litt påfyll. Skismøring er forresten en annen ting som alltid ligger i vesken på trekkbeltet. Og ekstra potesokker. Rumpetasken har jeg forresten kjøpt på clas ohlsson, klippet av og sydd om. Mye billigere og faktisk bedre enn den originale fra Baggen.
Skikkelige seler som hundene trives i, er viktig. Bris og Kuling bruker ordentlige nomeseler. De har to forskjellige sett å bytte mellom. Jeg tror ikke det er nødvendig, men det hjelper meg å stole på at de ikke får belatningsskader. Selene fra Troll er veldig bra. Der får du også strikk, potesokker og annet du kanskje har bruk for: http://www.troll-hundefor.no/webshop. Det settet du ser på bildet her, kommer fra dogbooties.com. Men jeg måtte sy dem om litt, for å få dem til å passe på mine langsmale hunder.
I tillegg prøver jeg å passe på at hundene bytter side, slik at de ikke blir skjevt musklet.
Trekkbeltet skal forresten sitte på hoftene, ikke rundt midjen. En vanlig feil, som ikke er videre snill mot ryggen. Jeg liker baggen-beltet, som jeg har fått av verdens beste Anniken. Det gir litt ekstra strikk, i tillegg til elastikken i den gule lina fra Troll. Man får tilsvarende belte på Høøks.
Jeg varierer lengden på hanefoten, altså den delen som går fra hovedlina og bort til hver hund. Den orange på bildet er den korteste jeg har.
Mellom trekkbeltet og strikken har jeg en panikk-krok fra Hööks. Den er innmari kjekk når hundene ikke klarer å holde følge i en nedoverbakke, eller det skjer noe annet uforutsett.

Orkan har spesialtilpasset, hjemmesydd sele. Han er kresen på passform og bevegelsesfrihet. Han springer som nevnt stort sett løs, og derfor har jeg med en neve godbiter i en lett tilgjengelig lomme. I det sjeldne tilfelle at vi skulle møte noen, altså.
Jeg har lite klær på kroppen, men mye på føttene. Moderne skistøvler med helskinne hjelper meg med nedoverbakker, skøyting og allemn selvtillit. Neoprentrekk fra Alpina holder meg varm. Gamle frostskader er ikke til å spøke med.
Vi har mange mil med skogsløyper for oss selv. Ulempen er at Telemark er ganske bratt.

Vi går sjelden mer enn en mil. Denne runden gikk vi i dag.
Vi tar passe mange pauser underveis. Kuling bruker dem helst til å rulle seg. Når det er veldig kaldt eller kram nysnø, bruker han sokker. for å ikke få for mye kladder mellom tærne.
Ja, og så hviler vi foran peisen en del til. 

Hva er det jeg ikke har skrevet om, tro? Nevn det i kommentarfeltet hvis du lurer på noe :)