22 October 2013

Sjekk av slitte hjørnetenner

Kuling var så flink hos veterinæren at jeg synes det fortjener et blogginnlegg! Han har nemlig lekt litt i overkant heftig med fotballen han fikk i Arendal for en måned siden, uten å klare å ta hull på den. Favorittleken er å skyve ballen foran seg i full fart med åpen munn. Roterende fotball vs tenner, altså. Det har gått mer ut over fotballen enn tennene, men plutselig hadde colgatesmilet hans pådratt seg noen rimelig slitte tupper.

Fordi hunder gjerne går med stygge tannproblemer i årevis, uten å klare å formidle smertene til oss som kan gjøre noe med det, planla vi en sjekk så raskt som mulig. Heldigvis viste det seg at nervene i Kulings hjørnetenner har trukket seg pent tilbake etter hvert som tannen ble slitt, slik at vi slipper rotfylling.

Dette bildet (som jeg har stjålet herfra: http://www.dr-dan.com/images/canineteeth.JPG) gir en viss indikasjon på hvor dypt hjørnetenner sitter, og hvor vanskelig det er å reparere dem, eller i verste fall operere dem ut...

Etter at han oppdaget stemmen sin i våres, har Kuling knurret for både det ene og det andre, og hvis man ikke respekterer knurringen eskalerer han raskt. Jeg er glad for at han sier fra når vi setter ham i situasjoner han ikke takler, men det er også litt vanskelig å forholde seg til...

Å lære ham at det er bra å si fra, og at vi respekterer ham så han slipper å bite for å forsvare seg, men at det er en del ting man bare må finne seg i her i livet, er en vanskelig balanse. I mai ble han sur på meg for at jeg forlangte å få ta på ham et dekken sent en kveld selv om han var trøtt og egentlig hadde lagt seg. Over kanten til hva som er greit å nekte, synes jeg...

Med dette som bakteppe hadde jeg virkelig ventet at det ville bli vanskelig å få undersøkt tennene hans uten knurring på veterinær - og jeg vil at også veterinærer skal respektere knurringen hans, så jeg tok det opp før vi gikk inn. Men det viste seg at jeg bekymret meg helt unødvendig, vi fikk både pirke på hjørnetenner med metallredskaper og holde munnen hans åpen for å se på jekslene. Alt uten minste klaging fra Lu. Hurra!

Ikke bare gikk det smertefritt - tennene hans er i orden, og vi slipper dermed å gjøre noe med dem. De er slitt såpass langsomt at nerven har rukket å trekke seg tilbake, og det er ingen umiddelbar fare for trøbbel. Hurra!