27 January 2014

Kløfta, januar 2014

En bra dag! Det aller beste var igrunnen noe jeg fikk vite helt på slutten av dagen, men det sier jeg ikke mer om akkurat nå. Irriterende, jeg vet, men må bare bolble over og si at jeg er glad, selv om jeg ikke kan si for akkurat hva riktig enda :p

Resultatmessig var det heftigste at laget nå er kvalifisert for NM, etter bare to stevner. Gøy! Vi vant, med alle ekvipasjene gjennom, på en bane hvor nesten alle (så nær som på fire andre ekvipasjer i hele klassen) disket. Ante ikke at vi var SÅ stabile :)

Bris gikk dessuten et feilfritt hoppløp, og kom på fjerdeplass. Flink pus!

Det er ikke lett å handle både Kuling og Bris på samme bane. Jeg gjør små justeringsfeil som jeg ikke tror jeg ville gjort om jeg bare hadde én hund å konsentrere meg om. Eksempler: Kulings riv i lagløpet kom av at jeg svingte ham for sent, og så tråkket inn i linjen hans for å unngå å sende ham i tunnelen i stedet for mållinjen. Bris' slalåmfeil i agilityløpet var ene og alene fordi jeg hjalp henne for lite. Jeg vet at hun ikke kan sånt helt på egenhånd. Men tross alt kom vi gjennom mye, den eneste disken for dagen var frivilig, da Bris fløy et mønefelt. Fra å ha disket nesten alt forrige sesong, er det kult å komme gjennom tre av tre løp med Kuling!

Både i Langesund og på Kløfta har jeg i flere av løpene funnet følelsen med Kuling. Samarbeidsfølelsen. Det lød nok cocky, men etter ag-løpet hvor han falt av bommen, rant det ut av meg at feilen gjorde ingenting (siden han ikke slo seg), så lenge jeg kan finne den følelsen, da blir det lett å gå feilfrie agilityløp fremover. Det oppleves virkelig sånn.

Når Kuling og jeg er i samme boble, er agility enkelt.

Det trodde jeg aldri at jeg skulle si... Men vennene mine sier at det ser enkelt ut også, så noe må det vel være i det. Ulempen er at jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg finner den, følelsen altså. Jeg jobber med ulike oppvarmingsrutiner, prøver å finne ut hva han tåler nå, hva han trenger, hvilken stemning jeg selv bør være i. Dette er morsom eksperimentering, mest fordi det blir så bra når vi får det til. Kule Kuling!

De to godfølese-løpene i helgen (ag og lag) kom etter langvarig oppvarming: først lufting, så masse lek, trening på oppvarmingshinder, tull og fjas, og til slutt noen rolige minutter med kun kjøttboller og rolige triks før vi skulle inn på banen.

Her er filmer fra helgen: