29 January 2014

Kuling på landslaget!

Da kan jeg endelig fortelle hemmeligheten som jeg var så uhøflig og bygget opp om i Kløfta-innlegget!

Woohoo! I dag har jeg tenkt å bare være glad og fornøyd og ikke bekymre meg det minste, for bekymre meg får jeg sikkert tid til senere. Kuling har nemlig blitt tatt inn på landslaget, med alt spennende, moro (og skummelt) som det innebærer. Jippi!

Siden landslaget var den store målsetningen for i år, og den altså allerede er oppnådd, skal jeg (basta!) bare kose meg og springe bekymringsløs agility resten av året. 

Ja, jeg skal i alle fall prøve. Som det perfeksjonistiske konkurransemennesket jeg er, kan det jo bli en utfordring i seg selv :-p


Dette hadde jeg virkelig aldri trodd, det har gått så fort. Da landslagsreglene kom i høst, med krav om ti søkandsresultater fra klasse 3, tenkte jeg at det var umulig. For drøyt halvår siden tok vi vårt siste napp i klasse 2. For ganske nøyaktig et år siden, tok vi det siste i klasse 1. For mindre enn to år siden gikk Kuling med gips...

Med så mye som har rukket å skje det siste året, skal jeg holde kjeft og ikke dømme meg selv på hva som kan skje i løpet av det neste...

Allerbitteminste Lu, for drøyt tre år siden.


For halvannet år siden humpet han rundt med gips rundt en oppskåret sene, og ingen kunne fortelle meg om han noensinne ville kunne bli agilityhund.


For akkurat et år siden tok vi det siste nappet i klasse 1. For et drøyt halvår siden satt vi øverst på pallen i klasse 2 for siste gang. Himmel, så fort alt har skjedd!