06 February 2014

"Du får det til å se lett ut"

Det er ett av de største komplimentene jeg kan få etter et agiltyløp: det så enkelt ut.

For det er det jeg vil.

For meg er ikke god agility heseblesende, hektisk, på håret. Det er flytende, svevende, presist og lett. Det handler ikke om hvem som klarer å putte inn flest fancy bytter i en bane, men hvem som får det til å virke enkelt å forklare hunden veien, når det ser vanskelig ut for alle andre som prøver seg på samme bane...

Så får det bare være at det ikke ser like raskt ut, tiden får resultatlistene heller vise...



Både i Langesund og på Kløfta har jeg i flere av løpene funnet følelsen med Kuling. Samarbeidsfølelsen. Det lød nok cocky, men etter ag-løpet hvor han falt av bommen, rant det ut av meg at feilen gjorde ingenting (siden han ikke slo seg), så lenge jeg kan finne den følelsen, da blir det lett å gå feilfrie agilityløp fremover. Det oppleves virkelig sånn. 

Når Kuling og jeg er i samme boble, er agility enkelt.

Det trodde jeg aldri at jeg skulle si... Men vennene mine sier at det ser enkelt ut også, så noe må det vel være i det. Ulempen er at jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg finner den, følelsen altså. Jeg jobber med ulike oppvarmingsrutiner, prøver å finne ut hva han tåler nå, hva han trenger, hvilken stemning jeg selv bør være i. Dette er morsom eksperimentering, mest fordi det blir så bra når vi får det til. Kule Kuling!

De to godfølese-løpene på Kløfta (ag og lag) kom etter langvarig oppvarming: først lufting, så masse lek, trening på oppvarmingshinder, tull og fjas, og til slutt noen rolige minutter med kun kjøttboller og rolige triks før vi skulle inn på banen.

I Moelv skal jeg prøve å gjøre det sånn til alle løp. Sørge for å ha god tid. Så får vi se om det blir enkelt ;)