06 May 2014

Hove, april 2014

Første uttaksstevne 2014. Etter å ha gjort mange gode løp på Gåsahoppet, var det som å springe rett i veggen å starte på Hove en uke senere. Riktignok hadde jeg gjort alt annet enn å trene og tenke agility på grunn av en slags familiær krise, men jeg hadde ikke trodd det skulle gå SÅ dårlig. Eller, tja. At det skulle føles så dårlig. For egentlig var ikke resultatene så verst, Kuling satte et godt feilfritt løp på søndagen, men disk i begge agilityløpene og total kaos i det første hoppløpet, satte meg resolutt ned på bakken igjen etter en kort tur på rosa sky...

Årsaken? Først og fremst at Kuling slet enormt med underlaget. Vi har alltid trivdes på Hove, men etter en vinter med snømåking uten etterfylling av gummigranulat, ligger halvparten av gummien som skulle holdt gresset oppe, på utsiden av banen. Flattråkket plast er ikke et godt sted å hente feste for en hund med så korte klør som Kuling. Han jobbet som en helt, men vi var helt usynkroniserte, han feilberegnet hvor mange steg han trengte (= både riv og disk), skle ut i svingene, og det rådet allment kaos oss i mellom.

Jeg er på ingen måte irritert på Kulings innsats. Når man ser disse klippene, blir det åpenbart hvor hardt han jobbet for å holde seg på bena og gjøre som jeg ba ham om. Tøffe, dyktige hunden. Men følelsen var fortvilende nok, i alle fall...


Her er det feilfrie hoppløpet. Vi ble slått på tid av fem andre (hvorav to landslagshunder, så poeng for tredjeplass), og min egen perplekse frustrasjon over å først håpe fortvilt at han skulle roe ned tempoet så han kunne få bedre feste på underlaget, for så å se oss slått når vi endelig gikk feilfritt, gjorde gleden delt, mildt sagt... Men løpet i seg selv, ser jo ikke så verst ut :)


Jeg søkte bruttotroppen for å oppleve stress, press og nerver. Tenkte at dette blir en god sjanse til å lære noe om meg selv. Foreløpig ser jeg ut til å lære noe helt annet enn jeg ventet. Etter Hovestevnet satt jeg igjen med en forundring over hva en liste gjør med meg. Det er ikke det at jeg mener at Kuling må til VM i år. Han er tre år. Jeg er ikke frisk. Det finnes andre som har bedre forutsetninger enn oss for å reise dit. Men det er en liste. En rangering. Og jeg MÅ være øverst. Alt annet er nederlag.

Så det jeg skal lære om meg selv, er kanskje (nok en gang) noe om å håndtere måloppnåelse basert på andre ting enn resultatlister?

For å utfordre min egen skam over å ikke være best, legger jeg her ut akkurat det jeg egentlig ikke har lyst å vise frem. Listen som viser at vi etter første uttak ligger veldig langt fra toppen.

Sigurd og Bris satte også et feilfritt hoppløp. Ellers diskuterte de mye om felt. NM er neste stevne for dem, og Bris er fortsatt ikke enig i dette med feltene. Men det kommer seg. Orkan gikk to hoppløp, som ikke var noe å skrive om. Både han og Sigurd er såpass ute av agilityform at de trenger et ordentlig røsk på treningsfronten før NM. Det er vi nå i gang med. Både Sigurd og Orkan har fått til flere treninger allerede forrige uke :) Flere filmer ligger på youtubekanalen min. (youtube.com/ingeridklaveness)