13 May 2014

Læring og erfaring - smertefulle greier

Jeg søkte landslaget i år for å lære. Lære om stresset, presset, nervene og perspektivet. Vel vitende om at de vi sammenlikner oss med er eldre, har eldre hunder, og har vært med før.

Det er andre med som har bedre forutsetninger for å prestere bra på mesterskap i år, men jeg vil lære, jeg vil oppleve, og jeg vil legge press på den etablerte eliten ved å minne dem om at det kommer noen unge jyplinger og slår dem snart :)

Så langt har jeg ikke opplevd nevneverdige nerver. Jeg har derimot opplevd mye skuffelse, frustrasjon og det man i fotballen kaller stang-ut. Vi kan bedre. Og ikke minst, vi vil mer!

Når jeg og Kuling presterer bra, er vi blant de beste. Det vi trenger, er å prestere på vårt beste i en større andel av løpene våre. Vi har for lite stabilitet. Vi har for små marginer. Vi tåler ikke uflaks (som da Kuling falt av bommen og dermed disket før siste hinder i agilityløpet lørdag, da lurte jeg veldig på om det ikke var min tur til å ha litt flaks snart...).

De beste tåler derimot å ha litt uflaks iblant. De har marginer og erfaring til å takle det. I så høy fart som en virkelig god agilityhund må å ha, er det ikke mye marginer å ta av. Jeg vil ikke at Kuling skal senke farten for å gi oss mer marginer, men jeg vil ha den der erfaringen som de andre har!

Plutselig innså jeg at det er jo akkurat det jeg holder på med. Jeg skaffer meg erfaring. Lite ante jeg at det kom til å være en så smertefull prosess...

Jeg søkte for å lære. Lite ante jeg at jeg kom til å lære helt andre ting enn jeg forventet. Men er det ikke sånn det er med læring og utvikling? Jo, det kan nok hende.