01 August 2014

Godbitseier (isfrykt)

I kveld avrimer vi fryseren på kjøkkenet. Det falt en bit is (pling, pang!) da Kuling snudde ryggen til, og plutselig var lyden farlig.

Kulings frykt har jeg skrevet en del om tidligere, trykk på merkelappen "utfordringer", så finner du nok et eller annet. Kort oppsummert kan vi i alle fall fortelle at han går rett fra eufori til panikk, uten nevneverdige mellomstadier. Det gjør frykten veldig, veldig vanskelig å trene bort. Heldigvis er han redd for få ting her i livet. Hvis ikke ville det ikke gått an å leve sånn...

I alle fall, Kuling begynte å grave i krokene, klenge, prøve å gjemme seg, og alt det andre stresset som følger med. Kunne ikke leke (som er den beste måten å snu frykt til glede). I min egen triste frustrasjon tvang jeg ham med ut på kjøkkenet, fant noen skinkeskiver i kjøleskapet, og til alt overmål - han tok godbiter! Jeg kunne til og med rasle med isbitene mot fryseristene uten at han prøvde å flykte.

Ikke vet jeg, om den billigste pepperskinken på Rimi er så fantastisk god, eller om det har skjedd noe enda mer fantastisk med lille Lu. Han klarte i alle fall å spise godbitene, og ble både mer glad og mindre redd :)