18 August 2014

Note to self

På mesterskap... Hvis du ikke hører fløyta. Ikke bruk tid på å vente og lytte, og så spørre dommeren om de har blåst. Det faktum at det ikke står en person før første hinder burde fortelle deg at du kan starte :)

I det første hoppløpet på nordisk hørte jeg ikke fløyta. Litt på grunn av publikum, speaker og generelt masse lyd, men også mye på grunn av mitt eget boblefokus. Forsøk på å sile vekk alt annet enn det som teller, Kuling, jeg og banen.

På mesterskap har du 15 sekunder til å starte, fra dommeren blåser. Dette er vi vant til fra NM, så det stresser meg ikke egentlig. 15 sekunder er mer enn nok til å rekke ut i banen og starte hunden, så lenge ting går som planlagt. Det du ikke har tid til er å diskutere startrutiner med hunden, men det får vel være greit i mesterskapssammenheng.

Jeg tenkte altså ikke noe særlig på det der jeg sto, men gjorde som jeg pleier, når jeg ikke er sikker på om dommeren har blåst, jeg tar øyekontakt med dommeren og spør. Svaret var ja, og jeg startet løpet.

På filmen ser jeg at jeg bruker ca åtte sekunder før jeg spør. Før Kuling hopper første hinder har det gått rett over 15 sekunder, faktisk. Jeg tror ikke dette påvirket tiden i løpet, men hadde jeg brukt et sekund eller to mer, hadde jeg nok fått svi for det på resultatlisten.

Jeg er glad for at jeg ikke lot meg stresse av det der og da, tvilsomt om løpet hadde blitt feilfritt om jeg hadde latt meg distrahere. Men til VM skal jeg ta med meg følgende lærdom: når personen som står og sperrer for første hinder har gått sin vei, kan du starte. Om du ikke har hørt fløyta, så har nok starteren hørt det ;)



Her står vi på startstreken, Kuling og jeg, og venter på ... ingenting! Så jeg spør dommeren om hun har blåst. Det hadde hun. For åtte sekunder siden. Åtte av mine femten! Hvis du vil se filmen, kan du finne den nederst i forrige innlegg.