27 October 2014

Ølen, oktober 2014


En etterlengtet roadtrip med Ida fikk bli sesongavslutning i år. Nå venter over en måned med total hvile fra alt som minner om agility. Jeg starter ambisiøst: i dag har jeg ikke tenkt å forlate pysjbuksen engang! Jeg lover å oppsummere agilityåret også snart, men først skal jeg oppsummere helgen:

Kuling tok to førsteplasser og to andreplasser. Velkommen jevnhet! Kan godt tenke meg å bli vant til å ikke diske :)
Kuling tok fire medaljer på fire individuelle løp.
Forresten, det aller siste løpet vårt for i år, ga oss årets første feilfrie offisielle vinnerløp. De feilfrie løpene vi har vunnet har vært i uttakssammenheng, og i offisielle løp har vi gjentatte ganger enten vunnet med feilpoeng, eller gått feilfritt og blitt slått på tid. På høy tid at begge deler kunne tenke seg å inntreffe i samme løp, så vi fikk fikset den magefølelsen for i år :)

I hvert av hoppløpene fikk vi med oss fem feil, det ene ga en førsteplass likevel (alle unntatt to disket, banen var nesten ikke mulig å løse på en god måte med en rask hund) og det andre (søndag) ga oss andreplass. Med tidsfeil, faktisk. Det sier vel nesten mer om banen og standardtiden enn om løpet.

Begge ag-løpene var feilfrie, men etter å ha falt to ganger i samme tunnel (jeg begynte å lure på om han aldri skulle komme ut derfra...) ble vi slått på tid på lørdagen. Søndagen vant vi, med ag-cert nummer fem, hvis jeg har telt riktig i bakhodet mitt. Gleder meg til neste år, når alle cert blir like mye verdt, og vi kan slutte å stjele "små"-cert foran nesen på andre som har mer bruk for dem. Men det nydelige saueskinnet vi fikk til certpremie, har jeg ikke like lyst å gi fra meg :D

Her er film av alle Kulings løp (med unntak av lagløpet, som ikke ble filmet, og som jeg uansett brukte til å belønne felt):


Bris gikk veldig bra, men hadde litt stang-ut. Det ble filledisk i de tre første løpene, og endelig i det siste løpet ble det kun et riv, og hun fikk en etterlengtet tredjeplass og søknadspoeng til WAO. Her er filmen hennes:


Jeg vil benytte anledningen til å takke Ølensfolket for et veldig bra stevne. Vi stortrives hos dere! Vennlige og velvillige arrangører, fantastisk underlag, god plass, superhyggelig overnatting hos Astrid og familie, og en drøss gode venner - hva mer kan man ønske seg? Jo, å få med seg Ida på roadtrip. Tross legendarisk dårlig vær og teite hannhunder, har vi kost oss!

Sammen med været, får banene får være ett av få minus på min liste etter denne helgen. Ikke før det siste løpet fikk jeg en bane jeg virkelig likte. Og den satt jo tilsvarende godt med begge hundene :)

Ja takk til utspekulerte utfordringer! Men helst i litt mindre doser. Og nei takk til skumle linjer til f. eks. bom og lengdehopp... Det er kanskje jeg som er i overkant fobisk, men å være redd for at hunden skal skade seg på spesifikke steder i banen, gir en emmen bismak til den deilige agilityfølelsen, og gjør meg defensiv som handler...

Det hjelper lite at banen inneholder gode utfordringer, nye elementer og spennende linjer, når de kommer så tett (og langt unna, rent fysisk) at det ikke er mulig for en vanlig, dødelig handler å løse dem på en fin måte. Rykk, napp, stakkato og seier med feilpoeng, ble gjennomgangstema.

For meg er det viktig at agility går på tid, og for at det skal være en realitet, må det være et minimum av to feilfrie hunder per klasse. Det blir det ikke så ofte når såpass få deltakere får servert såpass vanskelige baner...

Dette med baner er jo en smakssak (med unntak av de kravene som settes til sikkerhet, da) så jeg får vel konkludere slik: de fleste av denne helgens baner falt ikke helt i min smak. Dette er ikke ment som kritikk av verken banene eller dommeren, men en slags forklaring. Min opplevelse av banene påvirker jo hvordan jeg handler dem, og hvilke forutsetninger hundene mine får for å løse dem...

Det har jeg forresten skrevet en del om tidligere, hvordan min opplevelse av en bane på briefing enten predikerer eller påvirker utfallet av løpet. Jeg vet fortsatt ikke hvilken av de virkingene som er sterkest. Men interessant er det, i alle fall!

Og, rent bortsett fra banesmak: takk til alle involverte for en fabelaktig stevnehelg!