23 November 2014

Running contacts, november 2014

Innimellom får jeg overraskede spørsmål som "oi, har du løpende felt på bommen også?". Svaret er jo egentlig ja, vi har hatt det lenge, de har vært nesten klare i halvannet år. Men ikke så klare at jeg har begynt å bruke dem på konkurranse i noen nevneverdig utstrekning.

Hvorfor?
Det har nok flere forklaringer. Men først og fremst har det siste agilityåret for min del vært preget av landslagsuttak og mesterskap, og det å legge inn mye RC-trening gjør det vanskeligere for Kuling å stoppe på feltene når han blir bedt om det. For å ikke rote til viktige løp, har jeg valgt å fokusere på å ha trygge, stabile stoppfelt når vi virkelig trenger det. Dermed har vi ikke gjort den siste finpussen som må til før de løpende feltene er virkelig gode.

Så hva mangler?
Kuling har bra forståelse for forskjellen på å stoppe og å løpe, at han innimellom velger å løpe selv om han får beskjed om å stoppe, handler om at han synes det er fryktelig mye morsommere. Faktisk, en av de få gangene han har fått løpe på konkurranse, flanket han hele veien tilbake til starten av bommen for å prøve å ta den på nytt. Han elsker det.
Han har god forståelse for løpesett, ønsket om steglengde, reach, separasjon og stil.

Derimot har han ikke god nok forståelse for hvor han skal plassere de siste stegene. Veldig ofte treffer han riktig, men litt for ofte bommer han. Han vil gjerne ta så få steg som mulig (bra!), men har ikke så lett for å legge inn ekstra steg når det trengs. På en vanlig konkurransebom (3x 360-380 cm) holder det med fire steg hvis han kommer i bra nok fart og fra en noenlunde rett linje. På lengre bommer, ustabile så han senker steglengden noe, eller om han kommer fra en linje med mindre fart i forkant, er det ikke nok. Han har sågar prøvd seg på trestegsbommer flere ganger, og gitt fine treff. Men da blir både opp- og nedfeltet tynt, og skademessig er det et risikabelt løpesett, så jeg vil ikke ha det.

Hans standard firestegsbom er altså vanligvis bra nok, men ikke alltid. Det vi jobber med, og har jobbet med et år, litt sånn på si, når tid og krefter har tillatt det, er å proofe treff fra ulike vinkler, lavere fart, og så videre. Det har i det hele tatt ikke vært enkelt å få ham til å legge inn det femte steget når det trengs.

I går fikk vi sjansen til å trene på en gammel, ekstra lang bom. Den var over fire meter per seksjon, og altså totalt ca 1,2 meter lengre enn de bommene vi vanligvis møter. Av tre økter var det vi filmet den desidert dårligste økten, i de andre hadde han nesten bare treff. Men dette ga meg mulighet til å illustrere utfordringen vår. Her prøver han å rekke over en totalt tolv meter lang bom med fire steg, og det går stort sett ganske dårlig. Når han legger inn det femte steget, treffer han nydelig:


I løpet av kvelden i går (som for det meste ikke ble filmet) fikk jeg frem mange, fine, lekre femstegsbommer fra ulike vinkler, ulik fart, og med ulik utgang. Å få trene på en lengre bom ga en helt perfekt mulighet til å få frem dette mønsteret, som vi tross alt trenger en gang iblant.

Hvis du lurer på hva jeg mener med antall steg over bommen, kan du kikke på denne videoen fra Silvia Trkman. Hennes hunder demonstrerer tydelig de tre ulike løpesettene Kuling har brukt, med tre, fire og fem steg: