23 January 2015

De fleste ferdigheter er ferskvare

Det fikk vi en påminnelse om her om dagen. Kuling kunne plutselig ikke svinge vekk fra meg på verbal kommando fra stående bomfelt. Tja. Det har vi jo kunnet. Det må vi jo fikse.

Utfordringen gikk i at han ikke hørte på hva jeg sa, men løp først og lyttet etterpå. Fint at han har det travelt, det tjener vi jo hundredeler på, men greit om han skrur på ørene ;)
Heldigvis lot det seg løse ved å sette opp en mer rendyrket kombinasjon på neste trening, og gå tilbake et steg eller to i grunntreningen og minne ham om hva ordene betyr, og at man må høre på dem uansett hvor fort man løper.

Hvorfor? Jo:

La oss si at du har en tunnel under bommen, hunden skal over bommen, inn i tunnelen, og etterpå skal dere noe som gjør det nesten umulig for deg å være på den siden av bommen hvor tunnelinngangen er. Den røde linjen på tegningen er nesten nødvendig for handleren å følge, det finnes ingen gode alternativer. Dette krever at hunden kan svinge vekk far deg på bomfeltet. Ikke helt lett å løse med fysiske handlingssinglaer når du befinner deg bak hunden. Derfor: verbal svingkommando.

Jeg har, som det meste annet jeg lærer hundene mine, brutt ferdigheten opp i småbiter, og lært dem inn hver for seg. Selvsagt kunne han feltadferden før vi begynte med dette. Og han kunne søke opp tunnelinnganger. Den spesifikke grunnferdigheten var å snurre høyre og venstre på kommando. Faktisk et kult partytriks uansett om du skal videreutvikle det eller ei. "Min hund kan høyre og venstre!"

Deretter lot jeg ham stå mellom bena mine og vente på signal, sa "høyre" eller "venstre", og belønte bak meg om han snudde seg riktig vei. Da han kunne det, stilte jeg meg med ett ben på hver side av bomnedgangen, og repeterte derfra. Så gjorde vi nesten det samme, bortsett fra at jeg sendte ham ned til feltadferd (nesedytter) først, for så å gi ham høyre- eller venstrekommando. Jeg gjorde altså min posisjon nøytral ved å stå bak ham (viktig! fordi han per default har lært å alltid svinge mot meg når jeg ikke sier noe).


Til å begynne med belønte jeg på bakken rett ved siden av nedgangen, så jeg fikk isolert momentet å svinge riktig vei. Deretter la jeg til en tunnel, belønte etter den, og til sist generaliserte jeg adferden til å fungere også når jeg løp, befant meg bak, eller stod stille ut til siden.

Det geniale med å bryte opp all innlæring på denne måten er ikke bare at det går raskere å lære inn, men når jeg trenger å friske opp en ferdighet, sånn som jeg trengte med denne, på grunn av dårlig vedlikehold, kan jeg bare pille den fra hverandre, reparere og sette sammen igjen. Oi, det ble en lang setning!

En økt på gårsdagens trening bestod i å stå over feltet noen få repetisjoner, stå rolig noen få repetisjoner, og så sette alt sammen igjen. Voilá, vi fant tilbake til noe vi egentlig kan. Kuling er kul!