05 March 2015

En uke med den lille Ville

Himmel og hav, så mye som har skjedd på en uke! Jeg er glad jeg filmet og skrev litt de første dagene, for hun forandrer seg så fort at man nesten ikke husker hvordan det var... Jeg var nervøs for to ting: hvor lett ville hun ha for å komme over frykten for nye ting, og hvordan ville det gå å introdusere henne i flokken?

Det første fikk vi ganske raskt svar på, hun blir fort trygg i nye miljøer. Hun trenger enda mye trening på dette, mange nye opplevelser. Men så lenge hun har med seg en annen hund kan man ta henne med på nesten hva som helst uten at hun synes det er ekkelt. Alene trenger hun litt lenger tid på seg.

Som jeg skrev om for noen dager siden, har hun ikke hatt fullt så lett for å komme over frykten for å bli grepet tak i, og stresset med døråpninger. Begge deler kommer seg, men det er tydelig at der hvor hun har dårlige erfaringer fra før, tar det mye lengre tid å erstatte dem med nye opplevelser enn der hvor hun ikke har hatt noen erfaring i det hele tatt.

Hun kan gå i bånd (selv om hun synes det er litt kjipt), hun kan leke med nesten hva som helst (inkludert alt det hun ikke burde leke med), hun liker det aller meste av mat og gobiter vi har prøvd å servere, men er ikke særlig begeistret for grønnsaker.

Hun sover godt om natten, enten sammen med oss eller sammen med Bris. Bris er tålmodig, og iltt sur. Passe oppdragende, og sjelden urettferdig. Ville forguder henne, og prøver langt oftere enn Bris vil, få å henne med på å leke. Hun går gjerne på do ute, men om hun ikke blir sluppet ut kan hun forsåvidt gjøre det inne også.

Når det gjelder det flokkmessige, ble hun venn med Bris dagen etter at hun kom til oss. Kuling har brukt mye lengre tid på å bli trygg på henne, og jeg har bekymret meg en hel del for det. Han har stor intimsone mot de han ikke er trygg på, og han biter hardt når han forsvarer seg, uavhengig av om han har blitt angrepet eller ikke. Men han har virkelig overgått forventningene mine denne gangen.

De første dagene holdt han avstand, gikk stort sett rundt med en leke i munnen, og knurret så fort hun kom i nærheten. Hun forstår knurring, og holdt seg unna. Vi lot dem mest møtes ute, hvor det er god plass, men etter hvert inne også (under oppsyn). Det eneste uhellet var da hun valgte å prøve å stjele maten hans. Hun må ha skjønt at hun ville bli upopulær, men valgte å gjøre det likevel. Hun har noen arr i ansiktet fra før, og hun virker sosialt klok på alt annet, så jeg tror at hun i oppveksten har både prøvd og feilet på hvordan man skal oppføre seg mot andre hunder.

Hun skjønte nok derimot ikke at han kom til å bite så hardt som han gjorde. Hun dykket ned i skålen han sto og spiste av, fikk en hjørnetann i nesen, og ble ordentlig redd. For sikkerhets skyld sjekket vi det hos veterinær, og hun får antibiotika, fordi det ble en ordentlig sårlomme oppå neseryggen der huden løsnet litt, selv om det synlige såret er veldig lite.

Ellers har det gått veldig fint, Kuling har blitt tryggere og tryggere, i dag leker han med henne innendørs! Jeg er så glad for at det har gått så bra. Det er veldig mye enklere for ham å forholde seg til en unghund tispe av samme rase og med samme kroppsspråk enn det ville vært å få i hus en valp med minimal sosial intelligens, og av annen rase... Jeg tror de kommer til å bli bestevenner!

I tillegg har hun vært hos veterinær i går, og fått trukket melke-hjørnetennene. Den ene knakk under lek mandag kveld, så da tok vi like godt alle fire når hun først lå på operasjonsbordet, i stedet for å vente og se om de ville falle ut av seg selv.

Hun har også fått sitt eget onlinekurs. Jeg hadde lyst å melde Sigurd og Ville på et onlinekurs hos noen andre, for å gi dem ny input og motivasjon til å trene. Men jeg fant ingen passende i tid eller nivå eller pris, så jeg bestemte meg for å lage et eget til dem. Noen få andre har også fått være med, og jeg gleder meg til å se utviklingen! Hvis dette prøveprosjektet fungerer bra, kan jeg tenke meg å prøve å ha et mer ordentlig onlinekurs senere i år, kanskje det kan være en vei til å kunne jobbe bittelitt igjen, etter veldig mange år som 100% sykemeldt (jeg har ME, og kan bare gjøre veldig lite rent fysisk, men mye mentalt, så håper forsiktig at jeg kanskje kan gjøre litt mer sånt fra sofaen, og kanskje til og med tjene litt penger).

Her kommer noen filmer fra uken som har gått:

Første kveld hjemme, og har oppdaget at små tennisballer ikke er farlige, men derimot kule!


Andre gang på parkeringsplass. Synes det ble alt for mye på én gang... Skulle bare fra Sigurds kontor til bilen, så dette var ikke planlagt miljøtrening så tidlig, men jeg filmet for å ikke glemme hvor vi startet reisen...


Etter to dager hjemme fikk hun bli med til ridehallen. Med onkel Ben som støtte, var det ikke skummelt.


Hun fikk til og med være med på banebygging og briefing, og møte en fire måneder gammel sheltievalp. Agility fikk hun derimot ikke se noe særlig på, for etter 30 sekunder tente hun, og satte igang å skrike (og stakk fra meg så fort hun fikk sjansen, for å løpe etter som en gal). Sigurd har en jobb å gjøre med selvkontroll rundt banen, med andre ord!


Siden døråpninger er ekle, lærte jeg henne å bruke katteluken.


Men vi slutter naturligvis ikke å utfordre selvtilliten i døråpningene fordet.


I helgen fikk hun besøke Ulefoss, og gå i bånd for første gang. Det endte med at hun oppdaget at hun ikke kan gå på vannet. Svømme kan hun, derimot!


Kuling ble stadig tryggere på henne i løpet av helgen, og lot henne få låne lekene sine. Jeg er imponert over hvor snill han har vært med henne!


Vi håndteringstrener jevnt, her er hennes første økt med målrettet positiv assosiasjon til å bli grepet i halsbåndet.


Vi fanget også deler av den første skogsturen på film, med nok et bad. Dessverre har hun noen gjenstridige sår på baklabbene, så det ble en kort tur. Heldigvis takler hun potesokker bra, så vi skal gå flere turer i nær fremtid.