21 May 2015

Hvorfor jeg elsker WAO


World Agility Open Championships. Et arrangement som fylte fem år i år, og allerede er i ferd med å seile forbi både FCI-VM og European Open. På min skala, i alle fall. Og jeg er nok ikke den eneste! Hvis ikke FCI gjør drastiske endringer både med tanke på størrelsesklasser og holdninger til blandingshunder, er jeg overbevist om at WAO i løpet av få år vil ta over som det største og mest respekterte verdensmesterskapet. Det lyder kanskje sprøtt, så jeg skal prøve å forklare hva som er så bra med WAO:

WAO ble startet av ildsjeler som selv har drevet med agility på høyt nivå. De har tilpasset regelverket med en deltakers perspektiv. I motsetning til FCI-VM som sorterer under en moderorgaisasjon som først og fremst sysler med utstillingshunder.

Alle hunder får være med. Det spiller ingen rolle hvem som er hundens foreldre, og om det finnes dokumentert i raseregistrene. Så lenge det er en hund, og den er skikkelig god i agility, får den være med.

Flere størrelsesklasser. WAO har delt inn hundene og hoppehøyden i flere størrelsesklasser enn FCIs tre. I FCI kan en hund i praksis være utdømt om den er for liten (i small) eller akkurat for stor (i large). På WAO spiller hundens mankehøyde mindre rolle, siden størrelesklassene er flere og jevnere. Hunder under 32 cm hopper 30, hunder mellom 32 og 41 hopper 40 cm, hunder mellom 41 og 50 hopper 52,5, og hunder over 50 cm (som i Norge er store largehunder) hopper 65, som de også ville gjort innenfor FCI.

Flere grener, flere løp. Å reise til FCI-VM i Luxembourg i fjor for å gå to lagløp, var en stor opplevelse for meg, men det innebar veldig mye tid og penger for veldig lite tid på agilitybanen. Jeg tror Kuling ville valgt WAO hvilken dag som helst, blant annet fordi han fikk være med mye mer, og slapp å ligge fullt så lange dager og vente. Som menneskelig deltaker var det naturligvis også gøy å få flere sjanser til å hevde seg. Litt mer om grenene:

  • Biathlon: bi = to. To løp. Et hoppløp og et agilityløp sammenlagt bestemmer hvem som blir verdensmester. Det gjelder å gå to løp både fort og feilfritt. Tilsvarer den individuelle delen av FCI-VM.
  • Pentathlon: femkamp. (penta=fem) Fem løp sammenlagt, med speedstakes-scoring. To hoppløp, to agilityløp og en speedstakes-finale legges sammen, og det sammenlagte resultatet bestemmer hvem som blir verdensmester i femkamp. Her er altså stabilitet gjennomm mange løp en viktig faktor. Men: tid er også viktig! I stedet for at feil teller foran tid slik vi er vant til, legges feil og tid sammen, slik at feilpoeng+sekunder=din score. Et riv betyr altså ikke mer enn fem sekunder langsommere tid, så det inviteres til å gutse og gå fort. 
  • Lagkonkurranse: her kan hele troppen fra hvert land være med! Lagklassen er felles for alle størrelsesklassene og man legger sammen resultater fra tolv kvalifiseringsløp (tre fra hver størrelsesklasse) som rangering til finalen. Finalen er en utrolig underholdende stafett-variant, som minner litt om EO-finalen bortsett fra at den er mer oversitkelig (alle starter i samme område av banen i stedet for hvert sitt hjørne), og man løper med stafettpinne. Tid og feilpoengtelling starter når første hund hopper første hinder, og slutter ikke før den siste hunden på laget går i mål. Antallet innledende lagløp er det samme som maks antall deltakere fra hvert land, men samme hund kan også gå flere av løpene. Jeg valgte å "gi bort" mitt lagløp i år til en annen, siden Kuling gikk videre i alle klasser fra dag én, og jeg dermed fikk veldig mange løp på dag to.
  • Games: litt verre å forklare til en nordmann som bare er vant til hopp og agility, men jeg LOVER at jeg fikk blod på tann av å prøve meg! Kuling gjorde det overraskende bra i den innledende runden (snooker), og gikk inn sent i finalen (gamblers). All in og stor spenning! Kort fortalt handler begge klassene om å ta flest mulig hinder for å samle poeng, de ulike hindrene har ulik poengverdi, og det er ekstremt viktig å beregne tid og strategi slik at du havner i en god posisjon til rett tid for den avsluttende sekvensen (som ofte innebærer stort tidspress). Perfekt for en nerd som meg! Alternativer, utregning, strategi og overraskelser :)


Frivillig treningsdag: Det er mulig for hvert land å leie banen i en time dagen før arrangementet starter. Den treningsmuligheten skulle jeg ekstremt gjerne hatt på alle mesterskap! Etter en lang reise er det veldig deilig å løsne opp litt, minne hunden om kriterier, og rett og slett kose seg med upretensiøs agility sammen med resten av laget. Den offisielle (og veldig korte) treningen etter vetsjekk (som nesten alle mesterskap har) gir ikke den samme muligheten.

Hvert land i samme pulje: For et så stort arrangement er det nødvendig med aktivitet på flere baner samtidig. På EO løses dette ved å dele baner etter størrelse. WAO har funnet en løsning som jeg liker veldig mye bedre! Deltakernasjonene deles i samme antall puljer som antallet baner. For hver pulje bygges det altså én gang til hver av størrelsene, og alle i den norske troppen går dermed først på én bane, før hele troppen går videre til neste, og så til den siste. En klasse er på samme bane frem til rulleringen er over, mens deltakerne går videre til neste ring. Dette har en ulempe i at dommerne ikke kan bygge ulike baner til de forskjellige størrelsesklassene, men den ulempen synes jeg lett veies opp av at det norske laget får være samlet gjennom hele mesterskapet!

Forbedringspotensiale: Selvsagt finnes det ting som kunne vært bedre. Resultatservice fra speaker i finaleringen var en av de tingene vi savnet. Veterinærkontrollen kunne også godt vært grundigere (uten at jeg tror at noen verken stilte med syk eller dopet hund, er jeg likevel av prinsipp for en grundig kontroll). I tillegg ble dagene så lange at jeg lurer på om arrangementet kanskje hadde hatt godt av å fordeles over en dag til (konkurranser torsdag-søndag i stedet for fredag-søndag)? Men dette er jo bagateller. Alt i alt har det vært en fantastisk tur, til det beste mesterskapet jeg har opplevd så langt. Jeg håper jeg får sjansen til å oppelve det igjen!

Siden jeg skryter sånn må vi vel ha hatt en bra tur? Selvsagt! Her har du videobevis:


Mer om min tur og mine opplevelser kommer i et eget innlegg når jeg har fått tak i litt mer video av de ulike løpene våre.