30 November 2015

Kursfilm

Vi fikk nerdet litt i helgen! Her er noen Kulingklipp:


Like gøy som å nerde selv, var å følge Sigurds og Villes utvikling. De to begynner å bli et team! De har bare trent agility på hinder noen få økter fordelt på de siste ukene (sende rundt hindervinger og vinkler til tunneler og denslags), men begge har grunntrening i bånn. I løpet av helgen har de fått grunnferdighetene sine sydd sammen til å kunne løpe ekte agility sammen! Her er deres første forsøk på å løpe hele søndagskombinasjonen i ett (de hadde trent på enkeltmomenter i banen fra før):


En mindre synlig, men minst like viktig utvikling, var at Ville fikk lære at det ikke betyr noe at det er fremmede mennesker i banen når hun trener. Det har hun naturlig nok ikke opplevd før (hun har jo lært det meste av det hun kan hjemme i sin egen hage, og det lille hun har trent i drivhuset hittil har vært med få mennesker tilstede).


På lørdagen syntes hun at både det å observere briefing (fremmede mennesker i bevegelse på noen få meters avstand) og det at Sigurd snakket med instruktør underveis i treningen, var ganske ekkelt. Søndag gikk derimot forventningsnivået oppover av å se på briefing! Og instruktør inntil banen mens hun jobbet og i banen mellom øktene lot hun seg ikke merke noe særlig ved. Hun forstsatte å henge i leken sin, og kunne til og med gå bort og sjekke ut instruktøren så lenge han lot som han ikke så henne :)

Dette er viktige ting for Ville. Hun kom til Norge seks måneder gammel, med få erfaringer i bagasjen. Hadde aldri gått i bånd, aldri sett en ball, og aldri sett innsiden av et hus, for eksempel. De få erfaringene hun hadde, var ikke særlig gode. Så hun har ingen grunn til å stole på fremmede. Det er helt greit. Hun trenger ikke å elske fremmede (hun elsker jo de hun kjenner). Men livet blir enklere om hun lærer å ikke bry seg om dem i det hele tatt. Det er ikke gøy å være redd. Og mennesker på alle kanter er en del av agilitylivet, så det er viktig for oss at hun ikke synes det gjør noe :)