15 December 2015

En halt gjeng.

Ikke nok med at jeg ligger med foten høyt på dag fem og venter på bedre tider, vi har dårlig haltestatistikk på hundene om dagen også. Alle tre går ureint.

Kuling begynte å halte etter hvile på søndag (etter klubbmesterskapet i THK). Han er fortsatt ordentlig halt på venstre frambein, men frustrerende nok klarer jeg ikke å finne utslag i verken ben, rygg eller pote. Jeg har tøyd, bøyd, klemt og vridd. Jeg har til og med analysert gangartene hans på video. Jeg finner ingen forklaring. Men halt er han.

Ville har vært litt stiv i høyre bakbein i noen dager. Mindre synlig enn Kuling, men hun strekker det liksom ikke helt bak seg når hun går. Det eneste jeg finner på henne er at hun reagerer mer på trykk bakover på kneet (når benet er rett) på det høyre bakbenet enn på det venstre, så jeg antar at det er høyre kne som er vondt...

Bris er allment stiv og støl. Hun har time for omfattende røntgenundersøkelse på torsdag, siden Laxmi syntes hun burde sjekkes nærmere. Derfor lar jeg henne slippe ubehagelige undersøkelser fra min side, hun skal uansett snart til både den ene og den andre veterinæren.

De andre to, derimot, blir bøyd og tøyd og undersøkt til det kjedsommelige. Særlig Kuling. Min egen fot er det ikke stort å undersøke på. Jeg har fem sting etter et ublidt møte med håndtaket på kjellerlemmen i kjøkkengulvet. Lite ante jeg at et kutt og fem sting kunne gjøre meg så handicapet. Jeg kan verken gå, stå, sitte eller kjøre bil. Så her ligger jeg, på sofaen, med beinet høyere enn resten av kroppen, og synes livet er litt kjipt...

Sigurd er heldigvis noenlunde frisk. Om enn sliten etter lange dager og mye å gjøre på jobb...

Jeg satser på at neste blogginnlegg blir litt hyggeligere, og hiver på noen hyggelige ting på tampen: Bris fylte syv år i går! Og på søndag ble hun klubbmester i klasse 3 hopp og agility i Tønsberg hundeklubb!