22 February 2016

Bra fangst i Bø

Tradisjonen tro, nå med noe lenger reisevei, tok vi turen til NKK Bø, denne helgen. Dommer var Helge Himle, og jeg likte stort sett banene veldig godt! Arrangementet er stort sett så som så på NKKs stevner, det er dyrt, trangt, og nedprioritert. Applaus fra meg til Bamble HK og Telemark Agility- og Lydighetsforening som tok på seg det tekniske med arrangementet, de er ferske klubber med små agilitymiljøer, og de gjorde en veldig bra jobb.

Sigurd og Bris, som ikke har konkurrert på omtrent et halvår, og knapt nok har trent agility det siste året, overrasket med to feilfrie løp! Hun tok sitt andre cert i agility, og mangler nå bare ett på å bli agilitychampion. Det ble 2. plass i agility og 4. plass i hopp. Flink pus! Og flink handler, naturligvis. Det er en ny utfordring for ham å tilpasse seg at Bris er så annerledes enn Ville (som får mesteparten av treningen for tiden, og dermed er den han er mest vant til å handle).


Kuling startet dagen med å vinne agility 3 large  (inkl et av våre mest prefekte RC hittil!), og avsluttet med å nesten vinne hopp 3 large. Men nesten dytter ingen mann av hesten, og riv på et av de siste hindrene dyttet oss noen plasser nedover resultatlisten. Likevel er begge løpene av en sånn type at jeg er veldig fornøyd, det føles definitivt som at agilityformen er på vei opp! Jeg var fortsatt tom for luft og krefter en stund før vi kom til mål, men jeg klarte i det minste å handle hunden min sånn noenlunde! Kulings muskulatur er på vei tilbake, han rev mindre enn i Moelv, og han samarbeidet stort sett veldig bra til tross for utfordrende oppvarmingsforhold (trangt, mye støy, og vanskelig å skjerme hundene).


Lagløpene snakker vi litt mindre høyt om, tror jeg ;) Kuling var for høy på stress, og gjorde typiske "høy på jubel, lav på samarbeid"-feil. Det gikk tilsvarende dårlig for de andre på laget, så vi har fortsatt en jobb å gjøre hvis vi skal komme oss til NM og forsvare tittelen fra i fjor... Heldigvis er det mange sjanser igjen å gjøre det på.

Ville var med, og øvde på å ha det kult i trang hall med mye folk og støy. Hun klarte seg stort sett veldig bra, hennes favorittsted i hallen var definitivt så nær agilitybanen som mulig. Etter at lydigheten var ferdig, brukte Sigurd den tomme ringen til å trene litt med henne også. Det er deilig å se at hun ikke bryr seg om sånne miljøer lenger - det har ikke tatt oss mange forsøk å gjøre henne vandt til det. Omtrent som forventet med en hund som det bor så mye motivasjon og moro i, men likevel en ting det er godt å kunne krysse av listen, siden hun har hatt tendens til å være ganske usikker i nye miljøer.