20 March 2016

Nybakt valpe"mamma"

Foto: Anniken Bøckmann
Nå har Smiley bodd her noen dager, så jeg tenkte å fortelle litt hva vi har holdt på med, og hvem jeg tror hun er. Hvis du vil følge treningen hennes i film og detaljer, må du melde deg på onlinekurset om grunnferdigheter, det vil ikke komme her på bloggen. Men alt det dagligdagse, det skal jeg prøve å huske å skrive ned og fortelle om :)

Da vi hentet henne hadde hun ikke spesielt mye erfaringer med seg i bagasjen. Hun har vært mest i valpebingen sammen med søsknene (de er syv i kullet, og Smiley er klart minst av dem), en tur hos veterinær, og en tur ute i hagen. Jeg var derfor ganske spent på hva hun ville synes om å oppleve så mye nytt på én gang som det en kjøretur fra Skåne og hjem ville by på, men det gikk over all forventning. Hun sutret de første to timene, mest fordi hun kjedet seg og syntes det var helt unødvendig å sitte stille.

Tid i bur, pauser, steder vi stoppet innom på veien, nye hunder og mennesker - hun tok alt på strak arm. Opptatt av å utforske, og ikke særlig lett å skremme. Her hjemme er hun modig mot de andre hundene (Kuling har hun ikke fått treffe noe særlig enda, det venter vi med til han er mer trygg på hvem hun er, og våger å ha henne nærmere intimsonen sin uten å forsvare seg). Hun utforsker alt hun kommer over, reagerer ikke på lyder, smaker på ting både ute og inne, og lever stort sett opp til sitt smilende navn.

Hun har lært å leke med både store og små ting, og jeg har så smått begynt å forme leken slik jeg vil ha den. Jeg vil at hun skal ha mer lyst til å leke med meg enn å stikke avgårde med leksaken på egenhånd. Jeg vil at hun skal ha lett for å bytte mellom ulike leksaker. Jeg vil at hun skal ha stor glede, entusiasme og giv i leken, men samtidig vil jeg lære henne noen praktiske regler som gjør det lett for meg å også ha det gøy med å leke med henne.

I dag har hun lært navnet sitt, godt hjulpet av en neve tørrfór. Jeg har også tenkt å lære henne å gå med bånd på, siden hun antagelig skal til valpevakt hvis jeg drar på Gåsahoppet neste helg. Ellers fokuserer vi ikke på å lære så mye. Vi utforsker, leker, blir kjent, og vokser. Eller, det er hun som vokser. Hun veide ca 3 kg (inkludert magen full av mat) da hun kom hit. Hun har mye å vokse før hun er en stor kållis, med andre ord! Til sammenlikning var Kuling en hel kilo større da han flyttet hit.

Foto: Siv Svendsen og Johan Berglind
Jeg synes det er veldig vanskelig å konkludere over hvem hun er. Hun virker trygg, sosial og selvstendig. Men det syntes jeg jo om Kuling da han var åtte uker også? Kanskje er det ting jeg ikke har sett noe til enda, som vi likevel vil få slite med. Man vet jo aldri. Det jeg derimot vet, er at jeg er innmari fornøyd så langt, hun virker veldig, veldig kul!
Foto: Anniken Bøckmann
På noen måter er hun litt terrier. Hun ser ut til å være mindre myk enn Ville. Riktignok kjente jeg ikke Ville før hun ble fem måneder, men hun har til sammenlikning et enormt ønske om å tilfredsstille våre ønsker, forstå, og ikke gjøre noe feil. Samtidig har hun et helt vanvittig trøkk og intensitet i trening og lek.  Men jeg liker jo terriertrøkk også. En hund som biter tilbake i stedet for å bare bøye seg. Den tryggheten er kul, så lenge den ikke kommer kombinert med for mye aggresjon og egenrådighet... Hvis Smiley blir noe i nærheten av det Ville, kombinert med den tryggheten jeg synes jeg ser i henne allerede, har jeg fått drømmehunden min!

Det er mye lyd i henne. Hun skriker til tyggebeinet - fordi det gir tyggemotstand. Skriker mens hun gnager, altså. Frustrasjonsterskelen tror jeg dermed at vi har en jobb å gjøre på. Hun kan stå i valpegrinden og hyle hvis hun ikke vil være der (selv om hun ikke ser ut til å ha noen form for separasjonsangst). Hun kjefter og smeller på ting hun ikke forstår, inkludert leker som er vanskelig å få has på, og trillebåren første gang hun så den.

Hun står opp klokken fem. Jeg er dermed ganske søvndeprivert, her jeg sitter og skriver. At hun lett sovner igjen en time eller to senere, hjelper ikke meg så mye (jeg bruker lang tid på å sovne, og kan bare gi opp hvis det er dagslys eller støy rundt meg).

Hun har vist tendenser til å gjete både hunder og leker. Første kvelden, da hun møtte Ville ute, sto hun med haken limt i bakken. Det har blitt litt mindre av det, men det kan tenkes at søskengjeting er noe vi må jobbe med. Det gjør meg ingenting om de legger seg ned litt når de leker, men å kaste seg etter og stoppe andre hunder på den måten Kuling kan gjøre, blir slitsomt for de andre. Hun gjeter også gjerne leker, men det er en smal sak å trene bort når man ser det så tidlig. Jeg sørger rett og slett for å ikke forsterke det :)