09 June 2016

Smileys halting, juni 2016

Jeg er ikke sikker på om jeg har nevnt det i bloggen, men kort fortalt ble Smiley halt da vi var i Arendal i april. Den siste halvannen måneden har hun med ujevne mellomrom vært halt etter hvile, spesielt tilknyttet dager hvor hun har fått løpe. Jeg har begrenset aktiviteten hennes litt, vært en tur hos vanlig veterinær, og prøvd å ha is i magen. Men isen tok slutt. På tirsdag var vi hos spesialist.

Hun har fått konstatert både tendens til Panosteitt (rørknokkelbetennelse, populært knyttet til såkalte "voksesmerter"), og en forkalkning rundt et muskelfeste bak høyre kne. Altså det øvre festet til Gastrocnemius (wikilink).

Vi kan ikke si sikkert hvorfor, men det virker sannsynlig at forkalkningen skyldes en delvis avrivningsskade i det muskelfestet. Behandlingen går foreløpig på ro (lettere sagt enn gjort med en fire måneder gammel valp!), betennelsesdempende og fysioterapi.

Prognosene hennes har jeg egentlig veldig lite peiling på. Det bekymrer meg, og både veterinær og fysioterapeut har gjort det veldig klart at det ikke er sikkert at dette kommer til å bli bra. Jeg orker ikke å tenke tanken på at jeg kanskje må begynne å lete etter drømmevalpen på nytt, for Smiley er så bra på alle andre måter enn akkurat dette med haltingen. Hun er glad, trygg, intens, har stor selvtillit, og et herlig smil. Dessuten har vi fått konstatert (gjennom et stort antall røtngenbilder) at resten av kroppen hennes ser veldig bra ut.

For tiden går pengene til veterinær og fysioterapi, og kreftene til å hindre henne i å bruke sofaen som velodrom... Hun har fått en egen liten hage som hun kan være i (hvor det går an å bølle og bade, men ikke løpe), og ellers må hun gå i bånd...