29 August 2016

Tanker om grunnferdigheter

I helgen har jeg instruert ambisiøse rekrutter på samling i Arendal. De har vist masse entusiasme, stilt gode spørsmål, gitt alt for å få til krevende elementer, og vist vilje til å gå hjem og trene videre med fornyet inspirasjon. Da er det givende å være instruktør! Selv reiste jeg hjem med en kombinasjon av slitne ben og fornyet inspirasjon til trening av min egen lille rekrutt; Smiley.

Smiley er syv måneder nå. Hun har fått øke aktivitetsnivået sitt gradvis etter skaden og hvileperioden, og ser ut til å tåle trening nå. På seilferie fikk hun utforske ulike måter å bruke kroppen, med svømming, sprinting og klatring i ulendt terreng. Hun fikk også jobbe med selvkontrollen ved å gå pent i bånd, og møte nye miljøer hver eneste dag. Nå gleder jeg meg intenst til å ta fatt på mer agilityrettede øvelser! Vi starter naturligvis forsiktig, men jeg gleder meg veldig til alt det morsomme vi har foran oss!



Jeg møter ofte forbauselse over at jeg har en tanke med alt jeg gjør på trening. Alt jeg gjør med hundene mine i det hele tatt, egentlig. For meg er det en naturlighet, en selvfølge. Hunder tar aldri pause fra læring! De skrur ikke bare på hjernen når vi finner frem belønning og har en plan, de påvirkes alltid av hvilke valg som lønner seg.

Jeg elsker detaljer! Jeg elsker å systematisere. Jeg elsker å splitte opp komplekse kjeder av ferdigheter i små, små detaljer som jeg kan gjøre svarthvite og enkle å forstå. Alt er elementer. Alt er grunnferdigheter. Hvis jeg støter på et problem i en agilitybane som jeg og hunden min ikke klarer å løse, synes jeg det er en fantastisk luksus å kunne gå tilbake til nøyaktig den riktige detaljen i en gjenkjennelig grunnferdighetsøvelse vi har gjort fra før, og vise hunden min nøyaktig hva jeg mener. Da blir det plustelig enkelt å føre ferdigheten tilbake til den langt mer rotete situasjonen hvor problemet dukket opp.

Utfordringen er at jeg dermed må ha en grunnferdighetsøvelse for alt. Jeg må tenke ut måter å splitte det opp og lære det inn. Noen år med erfaring har hjulpet, og en forkjærlighet for nerding har hjulpet enda mer. Jeg har kategorisert alt jeg kan om agility i mitt eget mentale system, og gjennom å lære bort til andre har jeg blitt utfordret på å gjøre systematikken forståelig.

Her er et eksempel på et av mine første forsøk på å lage en oversikt over ulike typer komponenter en agilityhund og handler trenger å kunne noe om, til et sett med elever på agilitykurs:

Dette er naturligvis ingen komplett oversikt med detaljer, bare et første forsøk på å systematisere ulike komponenter man kan ta tak i, og forskjellige innfallsvinkler for å løse et tilsynelatende uforståelig problem. Min egen oversikt har forandret seg, og kravene agilitysporten stiller til hund og handler, har nok også forandret seg på de fem årene som har gått siden jeg drodlet meg frem til denne.

Sammen med de nye tingene jeg lærer, de nye øvelsene jeg finner på og de nye elementene vi får servert av dommere som tegner smarte baner, forsøker jeg å holde oversikt i et stadig mer komplekst landskap. Dette er noe av det jeg synes er morsomst med agility. Alle disse mulighetene til å nerde seg ned i detaljer. For meg består enhver helhet av et sett med detaljer - som et puslespill. Jo mer perfekt jeg kan gjøre hver brikke, desto bedre ser puslespillet ut når man zoomer ut og kikker på helheten.

Jeg synes mange stresser med å komme frem til helheten. For meg går veien via detaljene. Jeg vil heller ta de tilsynelatende uviktige og mindre belastende detaljene tidlig i hundens liv, enn å haste videre til det som ser flashy ut. Det er mindre moro å gå tilbake og reparere grunnferdigheter med en voksen hund som har rukket å lære en hel masse uheldige feil og uvaner, enn å legge et godt grunnlag mens valpen enda er ung og ubesudlet. Samtidig kan jeg bygge et fysisk grunnlag hos valpen som forbereder den på å takle en belastende sport som voksen, i stedet for å utfordre den for tidlig og legge opp til belastningsskader på sikt.

Smiley 7 mnd, har begynt å utvikle litt muskulatur og kroppskontroll, og er dermed klar for å stadig mer utfordrende grunnferdigheter.

Mange valper på syv måneder kan allerede springe kombinasjoner. Smiley har hatt sitt første møte med en hoppteknikk-grid i dag. Her er film av de tre (jepp, bare tre!) repetisjonene som vår hoppteknikk-premiére bestod av:



Jeg synes hun gjorde mye bra, men noterer meg ting vi skal jobbe med. Hun velger konsekvent venstregalopp, og hun stuper mot leken på en i overkant sprettete måte. Vi skal også jobbe med flyt i startposisjonene, jeg måtte bruke mer energi enn jeg liker på å få henne til å sitte rett og pent foran første bump. Jeg er derimot veldig fornøyd med at hun kommer tilbake med leken spontant, og vil leke med meg heller enn å feire selv! Hun venter også pent, og viser god forståelse for frisignalet. Bak disse deltajene ligger det en hel masse gjennomtenkt jobb, og mange ulike grunnferdighetsøvelser.

Hvilke grunnferdighetsøvelser, hvilke temaer? Jo, vi har jobbet med belønninger: å leke med hva som helst, spise hva som helst, komme tilbake og være klar for ny repetisjon med entusiasme og effektivitet. Vi har jobbet med selvkontroll (gå pent i bånd, vente på signal, ta ansvar for eget stress, med mer), med kroppskontroll (ulike triks, ulike underlag og posisjoner), med håndtering, med signalkontroll, og med trygghet i ulike miljøer. Vi har fortsatt en lang liste med ting jeg har lyst til å jobbe mer med, og det er ingen fare for at jeg kommer til å falle for fristelsen til å springe kombinasjoner med Smiley riktig enda. Det er så mye annet jeg vil rekke å gjøre først! Og i mellomtiden får hun mulighet til å modne.

Med hennes nyvunne kroppskontroll, friske bakben og syvmåneders modning, har vi også tatt fatt på et morsomt element til i dag: å springe rundt et objekt. Dette er våre første steg mot tighte svinger og selvstendig handlingsforståelse. Jeg startet med å lure henne til å tilfeldigvis bevege seg forbi pinnen, og i løpet av noen få minutter (filmen er klippet litt i) viste hun initiativ til å runde den selv:


Det er mange som har etterlyst mer om Smileys utvikling og grunntrening. Hvis du vil følge hele historien hennes kan du bli med på onlinekurset om grunnferdigheter! Der kommer jeg til å oppdatere daglig utover høsten, og du kan få hjelp og oppfølging på trening av din egen hund. Kurset består av over 70 ulike oppgaver, sortert og kategorisert under 11 temaer. Du kan bli med når som helst (men senest 1. november), og får tilgang til kurset i tre måneder for 1000 kroner som observatør, 2000 for deltakelse med egen hund. Send meg en mail hvis du er interessert: ingerid.klaveness@gmail.com