25 September 2016

Hoppteknikk - sånn kan du starte

Jeg får mange spørsmål om hoppteknikk, men synes det er vanskelig å svare generelt. Det er risikabelt å anbefale øvelser uten å følge opp hvordan de blir utført. Hvis det kan bli min skyld at noen utfordrer hunden sin hoppteknisk på en måte som hunden ikke klarer å løse og bare lærer dårlige ting av, vil jeg nesten heller la være å prøve å hjelpe.



Det er tryggere å anbefale løping utenfor sti i ulendt terreng, hvor hunden også får utfordret kroppskontroll og hoppteknikk, enn å gå inn i tekniske øvelser uten å kunne følge opp... Det har vi forresten gjort en del av i sommer, jeg og Smiley; løpt i ulendt terreng. Bra forberedelse!


Hoppteknikk er komplisert. All trening må tilpasses den enkelte hunden. Til å begynne med er øvelsene ganske ukompliserte, men så fort hunden mestrer de grunnleggende konseptene vil jeg videre til å utfordre akkurat de faktorene jeg synes denne hunden trenger å lære mer om.

Det første du må lære hvis du skal kunne utvikle hoppteknikken til hunden din, er å se hva som er et godt hopp. Et godt hopp er balansert, det ser enkelt ut, hundens kropp bøyer seg etter linjen over hoppet, og hinderet befinner seg midt i hoppet. Først når du kan se hva hunden gjør riktig, kan du begynne å utfordre den med ting den ikke får til på første forsøk.



Bruk saktefilm! Studer egne og andres hunder på video. Legg merke til hvor vekten ligger, hvor høyt hodet holdes, hvilken galopp de velger, hvilket bakben som skyver mest fra i en sving, hvordan frambensseparasjonen ser ut i landingen, og hvor mange steg hunden trenger for å komme tilbake til maksfart. Det er uendelig med detaljer å få med seg, og det er lettere å få dem med seg i slow motion.

Jeg har sagt litt om gode hopp, hva så med de dårlige? Det er noen faresignaler du kan begynne å se etter: unødvendige ekstrasteg før sats før sats, høyt hode, konkav rygg (gyngehestfasong), anstrengt bakpart med tidlig opptrukne bakben, gjennomgående riv, unødvendig høye hopp, for tidlig satspunkt, og så videre. Det finnes mange variasjoner over temaet dårlige hopp. Hos noen hunder ser man først og fremst riv, mens hos andre ser man en gjennomgående anstrengthet, lav fart, eller rett og slett slitasjeskader.


Jeg tør ikke å gi en allmenn oppskrift på treningsopplegg her i bloggen. Det har jeg onlinekurs til, og der får jeg fulgt opp deltakerne i flere måneder av gangen. Men jeg har likevel lyst til å inspirere deg som lurer litt på om hoppteknikk er noe du burde lære mer om, til å prøve deg litt frem med noen enkle øvelser. Derfor har jeg tenkt å dele litt om hvordan jeg liker å introdusere en ny hund til hoppteknikktrening!

Jeg har en sånn hund her hjemme nå - min åtte måneder gamle border collie-valp Smiley. Hun begynner å bli såpass moden i kroppen at jeg synes det er greit å introdusere henne for de første delene av hoppteknikktreningen. Det er et hovedkonsept jeg gjerne vil formidle tidlig i treningen: man kan hoppe på to hovedmåter.

a) Et langt hopp for rette linjer, gjerne kjennetegnet av tidlig satspunkt, utstrakte bakben,  en slak linje over hinderet, og sent landingspunkt.

Kuling hopper i rett linje på NM 2014. Foto: Christine Faltner. Gjengitt med tillatelse.

b) Et kort hopp for tighte svinger, hvor man legger inn flere ekstra steg foran hinderet, satser nært, vektforskyver kraftig i satsen, roterer i luften, og lander tett bak hinderet i en annen retning.

Kuling i en tight sving på VM2015. Foto: Guido Kuester. Gjengitt med tillatelse.

Selvføligelig finnes det en hel skala av grader mellom disse to ekstremene, og det finnes øvelser for en lang rekke detaljer og variasjoner. Men det er altså ved disse to ytterlighetene at jeg starter. Her demonstrerer Kuling noen varianter av satspunkt og stil over hinder, når han skal til ulike linjer etter hinderet:



Så, hva er de første øvelsene jeg introduserer unghunden for? Jo, det ene er en klassisk "grid" i rett linje, med behagelig stussavstand. For Smiley startet jeg med bumps (halve rør) som gir en naturlig introduksjon til å hoppe hinder, men uten å være risikabel å snuble i, lande på, rive, etc. En fin stussavstand å starte på med en largehund er 6 fot (og det er det Smiley gjør her). For en smallhund kan du starte med 3-4 fot (avhengig av hvor mye trøkk hunden har og hvor lange steg den naturlig vil ta) og 5 fot for en mediumhund. Du kan bruke dine egne føtter, det er ikke veldig viktig at det blir likt som når jeg skritter det opp. Det viktige er at du følger med på hvordan hunden gjør det, og justerer deretter. I en slik grid med kort avstand er det ikke meningen å bygge opp høyden til noe mer enn maksimalt 20 cm for en largehund, det er ikke høyden det handler om!

Her er en av de første øktene som Smiley gjorde:

De aller fleste hoppteknikkøvelser er designet for at det skal føles bra å gjøre dem riktig. Vi belønner derfor uansett, og lar hunden kjenne på bevegelsene sine. Vi justerer øvelsen heller enn å gå inn og be hunden endre noe på andre måter. I de aller fleste øvelser løper hunden mot en utlagt belønning. Det hjelper den med fokus og form (hodet ned, fokus frem). Men det er ikke alltid at belønningen ligger rett frem!

Her er noen eksempler på oppsett, det første for rette linjer (variasjoner over balance grid) og det andre på slake svinger:

Fordi belønningen ikke alltid ligger rett frem, er det nyttig med noen grunnferdigheter. Smiley kan innta noen posisjoner frivillig (som for eksempel startposisjon mellom bena mine), hun kan vente på signal før hun starter, og hun kan komme tilbake med belønningen. Dette får treningen til å flyte, og sparer meg for masse tid og frustrasjon. En grunnferdighet til, som jeg er overrasket over at ikke flere bruker mer tid på, er å lære hunden å se på linjen. Når hunden min sitter på start og viser med blikket at den har forstått hva som er første hinder, kan jeg forlate den med mye større trygghet, og har mer frihet til å plassere meg der jeg vil i banen før jeg starter. På samme måte vil jeg at hunden skal holde blikket frem på oppgavene sine på banen, selv om den har meg i øyekroken. Det er også en kjempefordel når vi trener hoppteknikk i sving, at hunden kan se frem på det første hinderet (hvor svingen gjerne starter) og dermed ta blikket fra belønningen som ligger i slutten av øvelsen.

Jeg lærer inn dette ved å først belønne at hunden ser på belønningen, overfører det til belønning bak hinder, og deretter til hinder uten belønning bak. Her viser Kuling en kortversjon av innlæringen:


Så over til det andre hovedkonseptet: korte hopp for tighte svinger. Smileys første instruksjon til dette konseptet går gjennom multiwraps. Kjært barn har mange navn! Jeg bruker "multiwraps" som samlebegrep for en øvelse som finnes i uendelig mange utgaver og variasjoner. Kort sagt handler det om å ta flere runder rundt et objekt. Jeg starter først med å wrappe en pinne med rørisolasjon på (ikke en vanlig pinne uten noe på, det blir for likt hjørnepinnene på lengden, og dem vil jeg ikke lære hunden min å wrappe én og en!), og overfører deretter kunnskapen til andre objekter, som trafikkjegler og hinderstøtter.

Multiwraps har mange fordeler, i tillegg til teknikktrening av svinger bruker jeg det til å lære inn handling, til å proofe at hunden svinger tight i en bane senere i livet (hvis hunden leverer en dårlig sving kan jeg be den om å repetere det til den har tightet inn linjen sin), og så videre. Smiley har kommet til det punktet hvor jeg legger til en bump på hinderet slik at det blir et lite hopp midt i wrappen:


Jeg kommer til å fortsette å utfordre Smiley ukentlig. Men dette er ikke trening vi gjør veldig mye av enda, hun er ung og uferdig, og jeg er ikke fan av å slite på en ung hundekropp ved å repetere belastende øvelser tidlig i livet. Jeg satser på kvalitet fremfor kvantitet i treningen!

Det neste Smiley kommer til å gjøre i grids er å få sine første møter med pinner på hindrene, begynne å pusle med slake svinger og lesing av mindre selvsagte linjer, og å justere steglengden sin mellom stor selvtillit på maks stussavstand, og å korte ned steglengden litt der hvor hun trenger flere steg. Hun skal få lære å lese avstander, bedømme høyder, og skifte galopp.

I multiwrapsene kommer jeg ikke til å øke høyden med det første. Jeg kommer derimot til å jobbe med selvstendighet, presisjon og timing - det som gir meg frihet til å stikke videre i banen mens hunden fullfører den oppgaven den har fått. Jeg kommer også til å introdusere henne for noen spesifikke øvelser for satspunkt og rotasjon, hvor vi isolerer de elementene for seg selv, og gjør det enkelt for henne å forstå hva svingsignalene betyr.


Har du lyst til å bli med meg videre på den reisen? Jeg har onlinekurs! Der får du masse øvelser til forebygging og innlæring, samt hjelp til til problemløsning og innblikk i min trening med mine egne hunder.  Kikk innom kurssiden eller send meg en mail hvis du er interessert! ingerid.klaveness@gmail.com