02 September 2016

Smilets andre møte med sau

I dag fikk Smiley møte sau for andre gang. Den første gangen var hun tolv uker, jeg visste enda ikke om skaden hennes, og hun løp alt hun kunne med de korte bena og syntes det var kjempegøy. Nå er hun eldre, mer moden men også mer vill, og jeg var spent på hvor gal hun ville være og hvor lite kontroll jeg ville ha!

Det ble en veldig positiv opplevelse. Etter å ha trent Kuling til og fra i flere år, med hans begrensede gjeterinstinkt men likevel veldig mye å lære om sau og gjeterhundtrening, er Smiley et helt annet kaliber. Sett fra min amatørvinkel er hun allerede ganske tent, har masse stil, kan bevege seg rolig selv om hun har intensitet, har lett for å slå ut og slippe sauen med blikket, og lett for å legge seg (enda jeg hadde glemt i farten at jeg kanskje burde trent på "legg deg" på forhånd).

Med litt veiledning og gode råd fra flinke folk på sidelinjen, gikk vi fra total galskap i første økt, til å gå begge veier, slå ut, og holde avstand i den siste. Vi beholdt sauen i kve (mest for sauens egen sikkerhet siden jeg ikke har særlig god kontroll på smilet), men i motsetning til Kuling (som aldri har syntes det er noe vits i å bry seg om sau som uansett står stille og trygt innelåst) kunne hun jobbe rundt den med masse engasjement. Hun vil gjerne nærmere (og kan godt tenke seg å fly rett i nettingen om hun ikke får beskjed om å holde avstand), men har allerede mer naturlig avstand til sauen enn jeg noen gang har klart å lære Kuling... Det er heftig å se hvor mye instinktene hennes byr på nesten av seg selv!

Det var ikke lett å både filme og hjelpe henne samtidig, så det fikk bli med denne lille snutten:


Hun viste også at hun trenger mer miljøtrening, og at det ikke er noe jeg kan slappe av med. Skarpheten hennes skinner gjennom med full styrke hver gang hun får øye på noe hun ikke stoler på, og jeg håper virkelig at hun blir rundere i kantene etter hvert...

Kanskje best av alt: jeg har ikke sett noen tendenser til halting i kveld heller! Den lave stillingen en BC gjeter i gjør at de flekser hælen og kneet, noe som gir ekstra strekk der hvor Smiley har hatt skaden sin. Dette er altså en skikkelig ildprøve for at hun er helt frisk. Etter månedsvis med undersøkelser, bekymring og rehabilitering er det vanskelig å tro helt på at det er over nå, men det ser definitivt lyst ut :D

Ville fikk også prøve seg litt, og gjorde forsåvidt noen fremskritt hun også. Hun gikk fra å bare løpe og bjeffe til å i det minste tendere til å løpe rundt sauen. Men hun har et godt stykke igjen før vi kan kalle henne "tent på sau"...