23 December 2016

Smiley 11 mnd: handlingstrening


Smiley har fylt 11 måneder, og i tillegg til at vi fortsatt pusler med noen grunnferdigheter jeg ikke er helt fornøyd med enda (det går mest på signalkontroll, feltadferd og å holde posisjon tross forstyrrelser) og at vi følger opplegget i hoppteknikk-kurset mitt, har vi gjort en del handlingstrening den siste måneden. Hun har som nevnt tidligere sprunget rundt både pinner, kjegler og hinderstøtter i sommer, i tillegg til sirkelarbeid og proofing med utlagte leker. Dermed har hun en viss forståelse for de grunnleggende bevegelsene og hva jeg mener med dem, men det er mange ting som skal læres og utvikles! Vi koser oss skikkelig med denne treningen, og jeg reiser stort sett hjem fra trening med et bredt smil (og er moden for en dusj).

11 mnd, 50 cm, 14 kg.

Jeg vil helst lære inn hvert handlingssignal i en rendyrket situasjon først (gjerne med bare leker og etter hvert kjegler som "hinder"). Deretter vil jeg kvalitetssikre hvert enkelt signal på ulike hindertyper, og med full fart fra både hunden og handleren. Det er en svakhet hos Kuling (fordi jeg var såpass syk da han var ung at jeg ikke klarte å løpe noe særlig under innlæringen, jeg er heldigvis litt bedre form nå) at han ignorerer signaler hvis jeg løper fort, og helst bare dundrer på rett frem selv om jeg prøver å be ham svinge. Proofing mens jeg løper står altså høyt på ønskelisten! Vi gjør det i små doser (så jeg tåler det), men jeg ser absolutt fremgang og ferdigheter som jeg har lengtet etter hos Kuling. Det er så mye lettere å gjøre ting "riktig" fra starten, enn å forsøke å avlære og reparere senere...


Vi trente handling både i går og i dag, så nå skal hun få noen dagers skikkelig juleferie, med bare tur og ingen trening. I romjula håper jeg å få til både grunnferdighetstrening hjemme, og kanskje litt hoppteknikk :)


I går trente vi handlingsforståelse på ett hinder (med bump) og en kjegle. Vi gjorde flere repetisjoner enn det som er med på filmen, jeg har klippet den ned til et minutt. Men prinsippet er akkurat som om det ikke skulle vært klippet: jeg prøver å gjøre situasjonen så svart-hvit som mulig for henne. Starter fra samme vinkel flere repetisjoner på rad, først den ene siden av hinderet, så den andre, så ikke hinderet i det hele tatt, osv. Jeg forsøker å holde faktorene rundt konstante, så det eneste som varierer er min handling.


I dag har vi løpt en enkel, myk linje. Her fokuserte jeg på fart, selvtillit og å velge å plukke med seg hinder som står rett frem etter tunnel. Hvis jeg ikke sier noe (eller bare sier "fram") når hun er i en tunnel, vil jeg gjerne at hun skal ha selvtillit på at det bare er å dundre på og ta det første hinderet hun ser. Hvis jeg derimot sier noe når hun går inn og er i tunnelen, vil jeg at hun skal oppsøke meg med blikket for å ta imot beskjed om ny linje. Men i dag var det altså selvstendighet og selvtillit på rette linjer og myke svinger som stod for tur.