17 January 2017

Internjustis i hundeflokken

I flokken vår er det ingen tydelig rangordning. Alle har forskjellige roller:

Kuling er mest redd og mest sur, så de andre er litt redd for ham, og gir ham stort sett plass - men de vet også at de kan trykke ham bort ved å gå innenfor intimsonen hans, for han vil ikke slåss, han vil bare være i fred.

Bris er litt politi og kaster seg inn i kampen hvis noen slåss, men bryr seg egentlig bare mest om mat, og lar det meste andre passere uten å være særlig interessert. Hun er veldig tydelig "mamman til Ville" enda hun ikke er det, og bestemmer en del om hva Ville får og ikke får, for eksempel synes hun ikke nødvendigvis at det er greit at Ville og Smiley leker så mye som det de vil.

Ville er søt og utspekulert. Hvis hun vil ha liggeplassen til Kuling, eller bare kjeder seg, kan hun legge seg på rygg noen meter unna så han føler seg presset uten at hun egentlig gjør noe galt. Hun er venn med de fleste, kan leke med hvem som helst, og så er hun vanvittig sjalu. Der det koses, skal hun inn mellom. Særlig hvis Sigurd koser med Bris eller Smiley. Da blir hun så sjalu at hun nesten kaster opp, og prøver å tvinge seg mellom.

Smiley har mye ressursforsvar, og sterke meninger. Hun elsker å leke med Ville, gjerne hele dagen. Hun mener ikke noe om hva Bris og Kuling gjør, men gjeter veldig på dem så fort stressnivået til en av dem øker til noe som helst over hvilenivå. Hun vet nok også at hun er yngst, og forlater for eksempel vannskålen hvis en av de eldre kommer bort, selv om hun har lyst å drikke mer.

Altså - det er ganske fredelig mellom hundene, og de har hver sin nisje som ingen prøver å ta fra dem. Ingen bestemmer over andre bare for å gjøre det. Men når det vel er det en som har bestemt noe, så blir det respektert! I går dukket det opp et interessant eksempel:

Jeg tok opp grimetilvenningen med Smiley igjen. Jeg har bruk for grime til å kunne snu henne lettere enn å slepe henne avgårde i halsbånd eller sele når hun gjør utfall (hun er skarp som F, og har stort behov for å forsvare både meg og eiendelene mine mot alt hun anser at kan være mistenkelig, for eksempel fremmede hunder og folk med hatt). Grimen er i utgangspunktet ikke ubehagelig, den er bare en mer sensitiv måte å ha hunden i bånd (akkurat som man går med hester i grime). Men Smiley protesterte også heftig første gangen hun fikk på seg et halsbånd, og gikk inn i en nærmest panikklignende manisk modus hvor alt handlet om å få halsbådet av.

Derfor har jeg gått forsiktig frem og gjort frivillig tilvenning - hun får kle den på seg selv ved å stikke nesen inn, og blir belønt for det. Jeg passer på at hun er opptatt og får masse belønninger mens hun har den på, så hun ikke egentlig rekker å tenke noe særlig på at den er der. Men som hunder flest, har hun gjort noen forsøk på å rive den av seg. Det bestemte Ville raskt at ikke er lov! Jeg er enig med Ville, det er ikke lurt å grave seg selv i ansiktet for å prøve å kle av seg en grime som sitter fast, men mine forsøk på å formidle det til Smiley har vært mye mindre effektive enn Villes.

Ville løp rett og slett bort og bjeffet og småbet Smiley i halsen så fort hun prøvde å ta av grimen, kjeftingen fortsatte til Smiley holdt opp. Jeg synes det er heftig hvor effektivt hun klarte å formidle til Smiley akkurat hva hun ikke ville ha noe av, og hvor fort Smiley bestemte seg for å respektere Villes mening om det. Ville trenger nå bare å se strengt på henne når hun vurderer å prøve å ta av grimen, så lar hun den være.



Til slutt, noen ting jeg føler behov for å gjøre tydelig:

1) Hvis Ville hadde vært skikkelig urettferdig mot henne eller Smiley hadde blitt redd, hadde jeg ikke latt henne holde på. Men her løste Ville et problem langt mer effektivt enn jeg klarte å løse det selv. Hun fikk Smiley til å avbryte en adferd som ikke er konstruktiv (og potensielt kan være skadelig, hunder som manisk prøver å kle av seg kan sette fast labbene eller bli skikkelig redde). Smiley ble ikke redd, hun ble bare indignert.

2) Grimen er ikke farlig eller ubehagelig når man bruker den fornuftig. Den er et alternativ til halsbånd eller sele, så man kan snu en hund som stresser, gjeter eller gjør utfall. For Smileys del ville alternativet være å enten være så tøff mot henne at hun klarer å bryte utfallene sine selv, eller å slepe henne vekk etter halsbånd/sele til vi kom på stor nok avstand til at hun klarer å mentalt slippe taket i det hun var sint på. Med en grime på kan jeg enklere snu henne vekk fra det hun reagerer på, og dermed nå lettere inn til henne og belønne at hun oppfører seg bra.