30 January 2017

Running contacts contraption 3.0

Jeg har pådratt meg en belastningsskade i foten, og kan se frem til en periode med minst mulig gåing og ingen løping. Dermed får jeg legge om treningsplanene litt, og stokke om på den rekkefølgen jeg hadde tenkt å gjøre saker med Smiley. Det passer dårlig å trene handling når man helst ikke skal gå, og bare stå med vekt på det ene benet!

Tidligere variasjoner over temaet trykksensitiv targetplate har fungert greit nok, men jeg hadde noen ideer til forbedringer som jeg fikk satt ut i livet i dag. Kjempegøy! Jeg baserer meg nok en gang på klikkere med knapp (iClick) og finérplater. Denne gangen er hele platen sensitiv, og den måler 30x60 cm (og skal dermed etter hvert dekke de nederste to tredelene av kontaktfeltet på bommen). Forskjellen fra tidligere modeller er at jeg denne gangen bruker matte brettet rundt kanten i stedet for hengsler eller løs (innrammet) plate.

Her er en liten videosnutt fra Ville og Smiley fikk teste. De skal få begynne med RC begge to fremover. Kuling blir også med på prosjektet - selv om han har ganske gode RC når vi skal rett frem, har jeg slitt mye med å få ham til å justere seg for å treffe når det handler om svinger. Litt targettankegang kan kanskje hjelpe ham med den forståelsen.



Jeg startet med å stå nærmere belønningen enn targeten, så de fikk gå bort til den, snu når den klikket, og komme tilbake mot meg for belønning. Dermed ble treffene nærmest idiotsikre. Etter hvert flyttet jeg startpunktet så de fikk løpe over den. Kuling forstår poenget fra før, men trenger proofing av å justere stegene sine med økt fart og sving etter feltet. Smiley hopper like gjerne over som å tråkke på den, mens Ville gjerne vil stoppe på den. De har dermed helt forskjellige behov for opplegg videre, men fokus i dagens økt var å introdusere dem for at det å få platen til å klikke gir uttelling i form av godter.

Det er forsåvidt også en utfordring i seg selv å få Smiley til å jobbe for godbiter, ikke minst når de kommer fra en Manners Minder (fjernstyrt godbitmaskin). Men akkurat det er litt på siden av dagens tema.

Når alle tre kan løpe i bra fart over targeten og treffe den forutsigbart (etter å for eksempel ha rundet en kjegle) selv med utlagt eller kastet lekebelønning, er vi klare for å legge den på en bomplanke. Jo flere uvaner og misforståelser jeg kan luke ut allerede på dette stadiet, desto bedre. Det gjør meg ingenting om for eksempel Smiley senker tempoet for å justere seg og treffe, men derimot at Ville ser ut som hun tror det er et slags stoppfelt som hun fusker kriteriene med, må bort. Det gjør heller ingenting at Kuling leverer mye frambenstreff (fordi han ellers nesten alltid treffer med bakbena), men småjentene må vise variert teknikk og vekt på bakbenstreff før jeg er fornøyd.

Treningen må tilpasses til hver enkelt hund, og de overraskelsene de kommer opp med underveis. Man kan jo prøve å lære av sine feil, men all den tid jeg aldri får trene den samme hunden på nytt, er det nye feil jeg får lære av hele tiden ;)