03 February 2017

Smileys vippeinnlæring

Smiley gikk sine første hele vipper i går! Fortsatt noe nølende og vi har igjen litt proofing av fart og retning (jeg trenger hjelp til det siden jeg mest går på krykker om dagen), men dóg, hel vippe!

Jeg tenkte å fortelle hvordan jeg har gått frem for å lære inn feltadferd, og å forebygge for usikkerhet og sørge for at hun følte seg trygg og hadde det gøy gjennom hele prosessen. Først lærte jeg inn nesedytter, på samme måte som jeg tidligere har beskrevet fra Kulings innlæring (se her: LINK). 

Parallelt lærte jeg inn bakpartskontroll på boks, og la sammen de to adferdene:


Den tredje grunnferdigheten handler om å gjøre henne trygg på smellet og bevegelsen. I tillegg til å gå på ulike (og bevegelige) underlag, har vi øvd på bråkeleker (velte tårn av saker som bråker når de faller):

...og på å tråkke ned vippeplanken fra stadig økende høyde. Dette har vi gjort på flere ulike vipper, og over tid. Denne filmen er fra i sommer, da hun var et halvt år gammel:

Neste steg er å kombinere feltadferd og bang games. Også dette har jeg latt utvikle seg over litt tid, uten å pushe henne, for å unngå at hun ble redd. Denne økten er fra november, da vi var på besøk i Stavanger:

Etter at vi hadde trent vekk targeten (hovedparten av den treningen ble gjort på en boks og en terskel hjemme, ikke på felthinder) og hun hadde gjort masse bang games og gjerne ville dra ned vippen samme hvor høyt opp enden var, gjorde jeg et forsøk på å la henne gå over hele. Det likte hun ikke; hun hoppet ned da hun kom til vippepunktet, og falt i intensitet (hadde ikke like lyst å prøve igjen som hun vanligvis har når hun feiler på noe). Dette klippet er fra den treningen:

Jeg bestemte meg umiddelbart for å legge det hele på is en stund, og heller kjøre mer bang games til hun selv valgte å hoppe på tidligere og gå til enden i stedet for å be henne om å gjøre det. Dermed trente vi en del sånn her:

I går syntes jeg endelig at hun var klar. Det var ingenting som kunne få henne usikker på oppgaven lenger, så jeg senket vippen. Én økt på helt lav vippe (ca 20 cm på midten) og én hvor vi stablet den oppå to sandsekker for å få en mellomhøyde, så syntes jeg hun var klar for å gå over hele. Resultatet er filmen øverst i innlegget. 

Jeg fryder meg over at jeg fikk det til uten at hun på noe stadium ble redd. Det er ganske vanlig å støte på problemer underveis, vippa er et klassisk problemhinder. Vi har hatt våre runder vi også; Bris brukte lang tid på å bli venn med den, Kuling hadde månedsvis med ordentlig vippepanikk, og Ville brukte også litt tid før hun ble venn med den. Deilig å ha klart å unngå det denne gangen! Det er mye lettere å forebygge enn å reparere når skaden først er skjedd.