23 March 2017

Fot i form, frustrasjon, motivasjon

Foten tåler (kryss i taket, ta i tre, osv) stadig økt belastning! Kuling og jeg har til og med hatt vår første banetrening på tre måneder. Det var vanvittig tungt, jeg hadde absolutt ikke nok å gi i forhold til hvor mye han krever handlingsmessig. Han har aldri vært noen enkel hund å handle, men fjorårssesongen føltes til tider lett og flytende - og det syntes på resultatstatistikken! Så kontrasten i den treningen her kjennes en smule bitter, samtidig som jeg vet at vi kan, og jeg vet at det tross alt ikke er så lenge siden januar og feilfrie løp, så forhåpentlig er det heller ikke så lenge til vi er tilbake? En dønn ærlig treningsfilm fra et lavt punkt på godføelseskalaen:


Men altså, og kanskje viktigst av alt, foten holder! Dermed har jeg våget å testløpe på tredemølle i dag, og sammenliknet med for et drøyt år siden var det surt og svett å sette den samme måltiden på 1 km og antall minutter i 10 kph. Jeg prøvde også å måle tid på 500 drag på romaskinen, men måtte gi meg etter 250. Jeg har vært gjennom skadeperioder før, heck - jeg lever med en kropp som er konstant på grensen til overtrening - jeg vet en del om å hvile, og om å trene seg gradvis opp. Men det å ikke ha gått på benet i det hele tatt på mange uker, det ga noen effekter jeg ikke var kjent med før! Mer krampe i leggen enn syre i låret, for eksempel; helt nytt for meg....

Det jeg er utrolig glad for å ha gjort, var å svømme intervaller. Jeg gjør det fortsatt, og planlegger å fortsette til midten av april, i hvert fall. Kanskje lenger. Jeg veksler mellom ulike teknikker og oppsett, men oftest blir det minst en kilometer i bassenget minst tre ganger per uke. Svømmingen er gull verdt fordi den har vedlikeholdt kondisjonen og trent annen muskulatur som jeg ellers bruker lite. Det føles veldig bra. Det er "bare" løpemusklene som må bygges opp igjen, ikke absolutt alt annet!

En interessant ting med svømmingen er forresten at jeg kan pushe veldig mye hardere der enn i annen trening, uten å bli sittende med syre i bena i mange dager etterpå. Det gir meg en helt annen frihet til å våge å ta i når jeg trener! Jeg vet ikke om det er trykket som hjelper blodsirkulasjonen, turen i varmtvannsbasseng etterpå, eller noe helt annet - men jeg skulle likt å vite om det samme gjelder for andre!

Det jeg har aller mest lyst å gjøre nå, er å trene sprintteknikk og akselrasjonsstyrke - det er det jeg trenger for å være rask på agilitybanen. Men klok av skade (bokstavelig talt, det var det jeg hadde gjort mye av i januar før foten sa fra) holder jeg meg i skinnet og dropper ting som kan provosere frem tilbakefall for foten. Det er en balansegang - jeg må trene for å komme i form igjen, men om jeg skaffer meg to nye måneder på krykker går alle planene i vasken!