29 May 2017

WAO 2017

WAO. Wow. For et mesterskap. Det klaffet ikke helt for oss resultatmessig denne gangen (med en individuell 24. plass i Biathlon som beste for Kuling), men jeg sitter likevel igjen med følelsen av å ha vært med på noe stort. Dette var syvende året for World Agility Open Championships, og på de tre siste årene hvor vi har fått æren av å være med, merkes det godt at utviklingen går raskt. Veldig gøy med skjermer som viser hvem som er på banen, sammenlagtresutater og time to beat for den som går akkurat nå, osv.
Feiring i mål etter Biathlon-finale. Foto: Benedicte Kjørnæs Movik.


Foten er fortsatt ikke helt i orden, men den bar meg gjennom samtlige løp uten å kreve annet enn isposer, så jeg tror vi kaller det en suksess?
Det norske laget hadde forholdsvis høyt forbruk av isposer, uten at det la noen demper på stemningen.


Jeg er sliten men glad. Glad for å ha fått nyte enda flere store øyeblikk med Kuling. Glad for alle de takknemlige tilbakemeldingene fra lagkameratene. Det er verdt det å gjøre en organiseringsjobb når man blir satt pris på! Jeg fikk dessuten veldig god hjelp av å ha med en egen dedikert Team Manager som reiste uten hund, lege og ortoped, en med idretsskadekurs, og en helsefagarbeider. Godt å vite at vi hadde med kompetanse på flere områder om uhellet skulle være ute, og kunne konsentere meg om regler, tidspunkter og planer. Men om noen andre har lyst å ta over den stafettpinnen neste år så jeg kan fokusere fullt og helt på egne prestasjoner om jeg er så heldig å få være med, så gir jeg gjerne ansvaret videre til akkurat deg :)


Kuling gjorde mange gode løp, mange fine detaljer som jeg gleder meg til å studere nærmere når jeg får tid til å gå gjennom filmene i detalj, og han kjentes stort sett utrolig bra. Kunne stå og se på hunden før seg i slusen uten å koke over og miste fokus! Påskrudd, glad, forventningsfull og stjerner i øynene. Han fikk til og med bli med på åpningsseremoni for første gang. Tidligere har jeg spart ham for risikoen for å bli redd for tette situasjoner med mye lyd, men han hadde så mye overskuddsbobler da vi skulle gå til seremonien at jeg spontanbestemte meg for å la ham bli med. WAO-seremoniene er dessuten veldig korte, effektive og hundevennlige, strippet for lange taler som likevel overdøves av deltakere som kjeder seg. Det er mange ting FCI-VM har å lære av WAO! Han taklet det med glans, og trakk meg forventningsfullt gjennom arenaen etter båndet sitt!


Jeg er litt forundret over hvor mange slalåminnganger han bommet på, men ellers synes jeg bare at Kuling gjorde bra ting. At vi misset i Snooker, en gren hvor du må gå all-in og det er lett å ende med stang-ut, var kjipt men likevel ikke overraskende. Jeg prøvde å gå for høye poeng, og da var risikoen tilsvarende høy. Det var et bra plaster på såret å få hjelpe tre norske som hadde klart det jeg ikke fikk til, å kvalifisere seg til gamblers-finalen, med å legge strategier. Strategiene ble så bra! Jeg kunne sende tre klare utøvere inn på banen med en knallplan i lomma, og at to av tre til og med klarte å handle hundene sine gjennom den vanskeligste 20 poengs-gamblen var veldig kult! Jeg er så stolt av dere, og glad for å få være med dere på nerding!


Det aller heftigste løpet for egen del var kanskje biathlon-finalen. Jeg hadde med meg en femmer inn i finalen så jeg visste at jeg ikke hadde sjanse på sammenlagtseier, kunne senke skulderene og bare nyte. Det som føltes så bra, var at jeg ga alt. Vi fikk feltfeil, men en bedre tid på listen enn jeg hadde våget å håpe på. Jeg fikk også testet hvordan det er å bli stående på start i ti minutter før jeg fikk løpe! Ikke bare-bare å holde fokus, huske banen, ha kontroll på følelsene og ikke minst holde Kuling på riktig stressnivå i så mange lange minutter, og dermed en fantastisk følelse da vi endelig fikk starte løpet og det likevel føltes bra. Tjuvstart er ikke helt typisk Lu, men han hadde i alle fall ikke falt sammen av å stå lenge og vente. I samme slengen får jeg takke den norske gjengen som sang, heiet og underholdt under ventetiden ;)


Ville var med på mesterskap for første gang, og vi kunne merke utviklingen hennes fra løp til løp. I begynnelsen syntes hun slusene var ganske ekle, med fremmede folk som bar ting over hodet hennes tett på. I det siste løpet dro hun på i den farten vi vet hun har, og gjorde seg fortjent til en 9. plass i klassen selv om hun fikk med seg litt slalåmtrøbbel på kjøpet. Med litt klipping i filmen kan vi se at tiden hennes ville holdt til å sole seg på pallen med de største stjernene, og det er en herlig tanke å ha med seg for fremtiden!


Bris var først og fremst reserve, men fikk være med i pentathlon. Mest gøy å trekke frem er kanskje at hun ikke bommet på én eneste slalåm på alle sine fem løp! Det har i alle år vært det hinderet hun har trøblet mest med og likt dårligst, så den statistikken er en stor glede. Hun begynner å bli en gammel dame, men formen føles fin og hun er stort sett i godt humør og glad for å være med. En bra reserve, med andre ord.


Jeg kunne oppsummert på mange måter, men velger rett og slett å takke det norske laget. Takk for at dere ble med meg på eventyr, takk for fravær av bråk, tull og sure miner, takk for at dere var så snille og flinke! Og takk til Sigurd, min partner in crime, for at du kaster deg hodestups inn i agilitygalskapen og attpåtil gjør det med slik en fin figur. Jeg elsker deg!


En ekstra takk til Tone Cecilie, som brukte en ferieuke fra jobb på å holde oversikt, følge oss til start, og fikse små og store kriser som oppstod underveis. Det kommer en fellesfilm for laget etter hvert, men jeg venter på både innsending av materiale, og tid og ork til å klippe den til ;)
...og en takk til Camilla som passet Smiley hjemme i Norge, så hun slapp å reise så langt bare for å kjede seg. Det er gull å ha en hundepasser som man vet at ikke bare gir hundene minimum, men både trening og kjærlighet og spesialbehandling! Nå har jeg måttet love Smilet at det er lenge til jeg skal reise fra henne igjen. Jeg må bare finne ut om tre uker til FCI-uttak kvalifiserer som "lenge" eller om jeg må ta henne med dit....