31 August 2017

Smileys skulder er behandlet med PRP/ACP

På tirsdag var vi igjen på Din Dyreklinikk i Sandefjord, hos Thomas Sissener. Det var to grunner til besøket: kontroll av skulderen to måneder etter skaden, og injeksjon med PRP.

Kontrollen var jeg i utgangspunktet litt pessimistisk til, jeg synes hun virker stiv når hun reiser seg for å gå en runde rundt rommet iblant, selv om hun ikke viser noe på tur eller etter aktivitet. "Tur" er kanskje å overdrive, det lengste hun har gått de siste månedene var tre kilometer i bånd og stort sett er det mye kortere lufteturer hun beveger seg på. Men uansett: Thomas kunne ikke se noe halting da vi mønstret henne utenfor klinikken, og vi fant ikke noe mer foruroligende enn at hun misliker strekk og ekstrem bøy av høyre skulder, i tillegg til at hun er øm når man presser akkurat der hvor vi vet at skaden sitter. Med andre ord går det fortsatt riktig vei!

PRP, eller platerikt plasma, handler veldig forenklet om å injisere hennes egne blodplater akkurat der hvor de kan gjøre nytte ved å være med på å reparere skaden. PRP-injeksjoner brukes blant annet i humanmedisin på muskel- og skjelettlidelser, idretsskader osv, og selv om det er omdiskutert om det egentlig virker, har jeg inntrykk av at det er en godt utprøvd behandling med få bivirkninger. Smiley risikerer altså ikke noe særlig på at jeg gjennomfører dette, og det er godt mulig at det vil hjelpe til med helingen. Hvis du vil lese en ganske skeptisk artikkel fra en pålitelig kilde, kan du klikke her: http://tidsskriftet.no/2015/05/kommentar-og-debatt/klinisk-nytte-av-plateberiket-plasma

Smiley "sov" gjennom behandlingen, for å slippe å oppleve stikkene og for at hun skulle ligge helt stille. Hun lå dessuten også på en avansert varmematte, en "hot dog" (http://vetwarming.com/) som passet på at hun ikke ble kald. Det ble tatt ut 15 ml blod fra halsen hennes:


Blodet ble sentrifugert i en spesialsentrifuge (ACP-system). Ut kom 1,5 ml - altså en tidel av det blodet som ble høstet, plasma med høy konsentrasjon av blant annet blodplater.

Den halvannen milliliteren ble satt inn igjen i skulderen hennes - ca 0,8 ml inni den senen som er skadet (supraspinatus) og resten bak den, altså mellom senen og leddkapselen om jeg forstår anatomien riktig. Ha et lite legmannsfilter på når du leser min gjenfortelling - jeg kan jo ha misforstått noe.

Den første kvelden var Smiley for det første sliten og i bakrus, men også tydelig halt. Dette er normalt. De to siste dagene har jeg derimot ikke sett noen nevneverdig halting, og med unntak av at hun har påbegynt løpetid vil hun nok hilse og si at livet hennes har vært dørgende kjedelig. Hun skal nemlig ta det ekstra med ro en ukes tid - og om en uke er det tid for ny PRP-runde. Da er jeg i Stavanger for å instruere, men Sigurd ordner levering og henting, og jeg er trygg på at hun er i gode hender på Din Dyreklinikk!