ingerid.no - agility, klikkertrening, adferd - og sånt.

Debutforberedelser en sen søndagsmorgen

2012-01-29T05:08:00.000-08:00

Kuling har egentlig veldig bra med verdi i kontaktfeltsadferden, men for sikkerhets skyld dytter vi litt ekstra den kommende uken :-)

Hva slags kurs vil du ha?

2012-01-29T04:41:00.000-08:00

Jeg skal ha noen kurs i hagen til våren. Jeg har grublet litt på mulighetene for et kontaktfeltskurs, et grunnferdighetskurs for enten konkurransehunder generelt eller for blivende agilityhunder, og kanskje et handlingksurs. Men for sikkerhets skyld tenkte jeg å høre hva eventuelle elever ønsker seg?

Jeg har allerede fått noen mailer fra folk som vil, så kurs blir det, i alle fall :-)

Mentale debut-forberedelser

2012-01-28T13:44:00.000-08:00

Før en konkurranse jeg er nervøs for (og ja, jeg er veldig nervøs foran debuten med Kuling!) pleier jeg å lete opp baner fra den aktuelle dommeren, og briefe dem på papieret. Et ledd i mye omtalt visualisering, altså. Nå har jeg ikke funnet så mange baner av dommerne som skal dømme Moelv om en snau uke, men jeg papirbriefer en hel masse klasse 1-baner, i hvert fall!

Det er én sak jeg har måttet bestemme meg for, som jeg vet at jeg må ha en plan for. Nemlig, hva skjer hvis han flyr av feltene? I utgangspunktet har jeg nulltåleranse for sånt (neida, jeg blir ikke sinna, men hunden må gå hinderet på nytt). Dóg har jeg tenkt å gjøre et unntak. Moelv-stevnet skal jeg være slepphendt med kriteriene for Kuling, rett og slett fordi jeg er så redd for at han skal bli skremt igjen. Jeg vet at vippa i Moelv smeller noe enormt, og jeg vet at faren er der for at han kan bli redd. Hvis han går fint over, men feiler i enden og er litt halvskremt, vil jeg ikke risikere å doble det ubehagelige smellet ved å be ham gjøre om igjen...

Jeg håper at det ikke går sånn, og jeg tror ikke det heller. Da hadde jeg jo ikke meldt ham på! Men hvis han blir redd, synes jeg det er viktigere at han tør å gå over felthindrene enn at feltadferden er perfekt.

Så hvis du ser Kuling fly av feltene i Moelv, ikke fortvil. Jeg har ikke blitt gal. Jeg har bare satt selvtilliten hans øverst på prioriteringslisten :-)

Ukens triks - til onsdag 1. februar

2012-01-27T06:16:00.000-08:00

På høy tid å komme i gang med triks i det nye året! Litt kort frist på dette første, derfor gjør vi det enkelt:
Ukens triks er give me five (eller ten). Altså, hunden skal berøre håndflaten din med én eller flere labber. Slipp fantasien løs, legg ut video, og kommentér :-)

Mer kart

2012-01-23T10:43:00.000-08:00

I dag gikk vi Tønnestulrunden, jeg og hundene. Det ble nesten litt i lengste laget, for det løse føret er tungt for både meg og hundene (og vi gikk jo en solid tur i går også). Nå setter vi i oss en solid porsjon ekstra kalorier, og tar en tidlig kveld :-)

Lar meg transportere

2012-01-22T16:05:00.001-08:00

Søndagstur

2012-01-22T08:31:00.000-08:00

Jeg liker runkeeper-appen! Lettere å bli kjent i skogen her når vi kan se hvor vi har gått. Nå er vi passe slitne alle sammen (særlig hundene, det er ikke bare-bare å springe i på løst føre. Nå gnager de på hvert sitt margbein, etter å ha slurpet i seg en god porsjon energisuppe hver (viktig å få i dem nok væske når de jobber i tørr, kald luft, så jeg har tatt i bruk noen hundekjørertriks).

Dessuten har jeg testet de nye skiene mine! Innkjøpt i september, har de ventet tålmodig på ordentlig føre. Gjett om jeg var glad da jeg sto opp og så at de hadde slåddet løypene?

Jeg håper du har hatt en like strålende søndag som jeg, og nyter kvelden :-)

Orkanis-film!

2012-01-21T16:57:00.000-08:00

På tide med litt Orkantrneing også, virkelig. Dessverre ble det et dårlig eksempel i denne filmen, det var siste økt for dagen og både han (som hadde trent med Sigurd) og jeg (som hadde trent med Lu) var passe slitne. Dermed var tempoet ikke noe å rope høyt om... Men jeg likte banen (som du finner tegning av i forrige innlegg), og dette ble dagens eneste filmklipp, så tjohoi, her kommer video av en finfin slitenKan :-)

Banetegninger

2012-01-21T06:36:00.000-08:00

Her er forresten banetegningene fra onsdag (som jeg la ut film av). Man får plass til en hel del selv om man bare har 12*18 meter! Klikk på bildet for å få det i høyere oppløsning.

...og her er banen vi skal trene på i kveld. Jeg ELSKER kunstgress og plussgrader, når man må bruke snøfreser for å komme seg avgårde hjemmefra. Tenk, så heldige vi er!

Add caption

Overrasket

2012-01-20T15:47:00.001-08:00

Dette trodde jeg ikke at jeg skulle få se! Alle våre hunder er generelt forsiktige med nærhet, de deler aldri hundeseng, for eksempel...

Frustrasjon

2012-01-20T05:50:00.000-08:00

Substantiv. Kan også brukes i adjektivsform: frustrert.

Definisjon: strålende sol, gnistrende snø, spreke hunder - og en kropp som ikke har lyst å gå på ski.

Regn?

2012-01-20T04:31:00.000-08:00

Heldigvis pleier yr.no å ta noen grader feil for Helgen. Dette kommer forhåpentlig som den siste snøen som trengs for at de kan kjøre opp løyper! Jeg gleder meg til å teste de fine, nye skiene, som jeg kjøpte i Oktober (når det nå blir?).

Rekord

2012-01-20T04:25:00.001-08:00

Helt uforvarende har jeg satt ny rekord på lysløyperunden. Eller, det er vel egentlig hundene som har gjort det! De har jo mye større effekt av fysisk trening enn jeg. Uten å prøve, fikk vi til dette i går:

Objektiv til iPhone

2012-01-19T05:58:00.001-08:00

I dag kom miniobjektivet i posten. Imponert over makrovarianten, men vidvinkelen kunne kanskje vært heftigere?

Kuling skal debuetere i Moelv!

2012-01-19T04:25:00.000-08:00

Jeg gleder meg til å få tilbakemelding på hva vi kan sammen, etter et år med forberedende trening. Det er lenge, det! Gleder meg til å vise noe av det vi kan!

Jeg gruer meg til nervøsiteten som jeg vet kommer til å dukke opp når vi står der og jeg vet at mange ser på. Gruer meg til at hvis det går dårlig, er det nok alltid noen som tenker sitt - og det påvirker meg.

Jeg aner ikke hvordan det kommer til å gå. Faktisk. Her hjemme på trening har han vist at han kan alt jeg kan tenke meg at vi får servert av vanskeligheter i klasse 1. Men hva med trøkket i hallen? Trangt rundt oppvarming? Skumle hunder? Bråkete vippe?

Hvis jeg skal tippe, tror jeg at det potensielt vanskeligste blir å engasjere ham hvis han synes det er skummelt. Får vi til glede og arbeidslyst, tror jeg det meste annet skal gå greit.

Jeg er spent! Det kribler i magen :-D

Onsdagstrening på Gvarv

2012-01-19T04:15:00.000-08:00

Jeg har mange ganger tenkt at det er dumt at innetreningslokalet vårt ikke er større enn 12*18. Men ærlig talt, hvis jeg skulle valgt mellom fri tilgang på et møkkete, kaldt ridehus, eller fri tilgang på oppvarmet, rent kunstgress - så faller likevel valget på vårt fantastiske lokale likevel!

I går trente Lu på litt av hvert:

...og dessuten testet vi litt ulike veier med flere hunder. Teorien sier at når coming from er lik og avstand/linje til neste hinder gir ett poeng til hver side, har det lite å si hva du velger. Da gjelder det å kjenne styrker og svakheter ved egen hund. Generelt vil jeg tippe at de fleste langsomme hunder med fine svinger tjener på den korteste (men mest kronglete veien), mens raske hunder som sliter med å svinge tight tjener på den slakeste (men lengre) linjen. I dette tilfellet stemte det ikke, tre av fire - inkludert Kuling som jeg trodde ville få et annet resultat - tjente på den korteste veien. Den siste hadde eksakt samme tid begge veier.

Kanskje going to er mindre verdt når det er tunnel man skal til? Dette er definitivt noe jeg har lyst å forske mer i utover våren. Veldig greit å ha litt trygghet i hva som er de beste valgene for akkurat din hund når du skal ut og konkurrere!

Snurr film:

Tester blogg-app

2012-01-12T10:05:00.001-08:00

Safari samarbeidet dårlig med blogger om opplasting av bilder, så keg har lastet ned en app. Bilder:

Ikke så lurt

2012-01-12T09:51:00.000-08:00

Det var ikke så lurt å gå en tøffere tur i dag. Utslått, skjelven, febril og demotivert på sofaen. Heldigvis har jeg tv, og verdens fineste lille gule på magen :-)

Mer grunnlagsdata

2012-01-12T07:39:00.000-08:00

Jeg gikk samme runde på ski som i går, og logget igjen. I dag var føret mye glattere (nærmere null grader og jeg kunne gå i mitt eget spor fra i går). I tillegg jobbet jeg på litt hardere, presset meg selv en smule (oups!). Hundene, derimot, var ikke særlig spreke (kanskje ikke så rart, når de både gikk trekktur og trente agility i går). Bris var nok mest sliten på slutten, Kuling måtte trekke henne i spurtene :-p

Uansett, dagens tur gikk noen minutter raskere, og er kanskje et bedre sammenlikningsgrunnlag til senere, sien nysnø ikke er et veldig vanlig føre på senvinteren.

Sammenlikning mellom gårsdagens og dagens tur, kilometer for kilometer.

Dagens tur, minutt for minutt. Store variasjoner i tempo pga bratt terreng.

Sammenlikning mellom gårsdagens og dagens tur, i kalde fakta.

Tiltak: fikse utgangsstilling (del 1)

2012-01-12T07:00:00.000-08:00

Jeg vil at utgansstillingene skal se slik ut: Hunden springer mot meg i full fart, planter frambena ved siden av min venstre fot, vrir bakparten rundt 180 grader og setter seg. I den rekkefølgen.

Kuling hadde veldig fine utgangsstillinger da han var valp, mest (tror jeg) fordi jeg lærte dem inn med target (frambena på, rotere rundt) og fordi jeg ventet med å legge på sitt til posisjon og alt annet var bra. Så har vi bare trent agility siden den tid, og utgangsstillingene har fått lide. Først og fremst i form av at han vrir seg alt for tidlig. Han kommer mot meg, og en meter eller to foran, begynner han å rotere. Dermed flenger han sideveis inn i posisjon, og setter seg litt hips om happ der det måtte passe.

Ganske ok, men siden jeg gjerne vil ha pene poeng hvis jeg noen gang skal konkurrere, vil jeg ha presisjon! Min favoritt-lydighets-presisjons-mester er Siv, så da spurte jeg såklart henne om råd. Forslaget lød å belønne fra bak ryggen når han kommer inn, altså før han roterer. Smart!

Utfordringen er at Kuling har lært, grundig og solid, at man aldri får ta leker bak ryggen. Man skal ikke la seg friste av dem heller. Ting bak ryggen min er uaktuelt. Det er foran meg at belønninger (og hindre) befinner seg. Det er viktig for meg å unngå uforutsette blindbytter, og derfor har vi lagt mye grunntrening i nettopp det.

Siden han har solide forkunnskaper som strider mot det jeg da forsøker å lære ham (nemlig innrett deg bakover, mot leken og ikke snu deg rundt), ble det nødvendig å tenke litt annerledes. Planen (som såklart Siv har fått godkjenne, så den ikke er helt hakkende gæærn!) er dermed å legge tilbake en target, som han får springe til, og får belønning for (uten å vri seg). Da får jeg splittet utgangsstillingen i to biter slik jeg ønsker, uten å stride mot grunntreningen for agility.

I dag har vi begynt på første trinn (komme til target uten å begynne å rotere). Jeg hadde ikke tid til å lage en ordentlig film, men hvis du lurer fælt på hva i all verden det er jeg snakker om, kan du se hele økt nummer to her:

Fokustips!

2012-01-12T02:45:00.000-08:00

Et av mine årsmål er å komme igang med mental trening. Jeg hentet masse inspirasjon julekalenderen på propiraya.wordpress.com i desember, og apropos den fikk jeg et godt tips i selve bloggen her om dagen. En app som heter FocusUp! Siden jeg er nybakt iPhone-eier, er jeg såklart ekstra happy.

Har testet litt, og jeg klarer øvelsene med å trykke på nummer som er i ro veldig bra (nede i seks sekunder for 16 siffer på den ene), men der hvor de flytter på seg og jeg må lete etter ny for hvert trykk, sliter jeg. Dessuten ble jeg sliten i hodet! Akkurat det som er vitsen, få presset konsentrasjonsevnen :-)

Siden jeg er et utpreget konkurransemenneske har jeg lyst å spille mot dere lesere. Man kan nemlig utfordre hverandre. Så kom igjen, da! Her finner du appen:
http://itunes.apple.com/us/app/focusup/id477074184?mt=8

Lydighet i Arendal

2012-01-11T07:39:00.000-08:00

I går dro jeg og Jeanette til Arendal og trente innendørs i kunstgresshall sammen med Siv. Min målsetning var å se hvordan Kuling taklet den situasjonen, teste status på ulike momenter, og jobbe videre med fri ved fot. Det fikk jeg forsåvidt gjort, selv om to timer gikk utrolig fort! Neste gang skal det planlegges bedre og trenes mer strukturert...

Hva fant jeg ut?

Kuling brydde seg mer om miljøet enn jeg forventet. Ikke så rart, siden han aldri før har trent lydighet på den måten, sammen med andre, i en hall. Ikke redd eller sprø eller noe, bare litt ufokusert. Tiltak: gjøre det oftere. Vi har jo lydighetstrening i BSHK en gang i uken.
Utgangsstillingene må jeg virkelig fikse. De var perfekte, men nå snur han seg lenge før han kommer til meg. Tiltak: legge tilbake target, belønne for tramp på target før han får snu rundt.
Stå under marsj er på god gang, men jeg er litt for utydelig og teit i kriteriene. Trenger noen som kan kjefte på meg når jeg belønner for store hopp eller for mye bevegelse. Dessuten er signalkontrollen veldig svak. Tiltak: ikke være redd for frivillige adferder. Klikke for frys, deretter på med omvendt lokking i en fei.
Fellesdekk hadde han heller aldri prøvd før, og det gikk helt ok. Han lurte fælt på hvorfor jeg sto der og så på ham, og prøvde å reise seg noen ganger. Tiltak: trene mer. Lave kriterier. Fortsette på haken i bakken, og proofe rette bakben ved å dytte på ham (som i stå).
Hopp over hinder er ikke noe problem i det hele tatt. Uansett vinkel. Så fort jeg har fikset utgangsstillingene igjen, er den øvelsen klar. Det samme gjelder dekk fra holdt, innkalling osv.
Avstandskommandering er også ganske ok, skal bare jobbe litt mer med vente på kommando/reagere på kommando (ikke lett å gjøre begge deler!), og forsikre meg om at han faktisk setter seg helt opp, også hvis jeg står langt unna.

Trekkhunder

2012-01-11T07:22:00.000-08:00

Trekk på ski er forresten genial fysisk trening av agilityhunder! Jeg har gledet meg leeeenge til å begynne å bygge opp Kuling på den måten, for det er så innmari effektivt. Siden vi bor i et ganske bratt og veldig småkupert terreng, får hundene nærmest intervalltrening.

Den vanligste turen jeg går, er bort til lysløypa, en runde, og hjem igjen. Det er ingen store stigninger, men massevis av små bakker. For hundene blir det tre veldig ulike intervalltyper:

I oppoverbakkene går de med høy belastning (jeg er jo tung!), i lavt tempo, stort sett i skritt.
På flatene traver de, og trekker mellomtungt. Jeg hjelper til med staking, men går sjelden diagnoalt og er ikke sterk nok til å skøyte.
I nedoverbakkene er det full spurt og lite trekk.

Jeg varierer litt på oppsettet og passer på at de bytter side. Fordi de er såpass små må nakkelinen være kort, og den er stort sett stram hele tiden. Jeg liker det ikke helt, men de gir meg mer trekkraft på den måten. Når de går uten nakkeline, trekker de en del ut til siden men blir mer fri i hvordan de vil jobbe.

Orkan springer stort sett løs, og så lenge det er lite snø freser han omkring og sporer rådyr, ruller seg, eller leker kanin for de andre (fy søren for et tempo de drar opp når han løper fra dem!). Av erfaring vet jeg at jo mer snø det blir, desto mindre beveger han seg. Sikkert fint for rådyrene, men det blir en helt annen treningsform for ham.

Turdata

2012-01-11T07:07:00.000-08:00

Jeg er en resultatorientert person. Det betyr at jeg heller motiveres av hva jeg oppnår enn av prosessen som tar meg dit. De aller fleste har det vel sånn i en eller annen grad, men vi er forskjellige. Mange flinke musikere blir nettopp det fordi de liker selve øvingen så godt. For min del (jeg spilte cello mye da jeg var yngre) handlet det mer om å mestre et musikkstykke, prestere bra på en konsert, klare noe jeg ikke klarte før, osv.

Jeg gjerne bli sterkere, raskere, sprekere, slankere, vakrere, osv. Jeg forsøker dermed å vedlikeholde, eller kanskje forsiktig bygge opp, min egen fysiske form. Ikke helt enkelt når fysisk aktivitet i utgangspunktet gjør meg sykere. Hvis jeg gjør for mye (og det skal altså ikke mye til!) bryter jeg ned kroppen i stedet for å bygge den opp. Den eneste sikre behandlingen for ME-pasienter er hvile. Jeg vet ikke om legen min hadde blitt så glad for det (jeg har unngått å spørre for mye), men selv om jeg hviler mye trener jeg også litt. Agility, for eksempel. Og jeg går en hel del tur. Men jeg er nøye med å forsøke å holde meg innenfor grensen for hva jeg tåler!

Selv om jeg altså ikke kan trene målrettet, vil jeg gjerne måle resultatene. Jeg blir motivert for å gå ut selv om det regner, for eksempel, hvis jeg vet at det teller. Den nye iPhonen min har to aktivitets-apper: iMap my run, og runkeeper. I dag testet jeg begge på skitur. Planen er å teste igjen om en måned, og se om det er noen forskjeller.

Tur: til lysløypa, en runde og tilbake igjen.
Hunder: Bris og Kuling i trekk, Orkan løs.
Føre: nysnø.
Smøring: ingen.
Temperatur: -2

Tiden er ikke helt riktig, den sto nemlig på fem minutter da jeg var på vei ned gårdsveien. Men det gir da en pekepinn!

Veid og målt

2012-01-05T10:24:00.000-08:00

Kuling er ca 53 cm høy, og 19 kg tung.

Skjev is the new flat!

2012-01-05T07:14:00.000-08:00

Han var så søt at jeg bare måtte filme litt før jeg fikset det :-)

Konkurrere i Sverige?

2012-01-05T06:45:00.000-08:00

Jeg lurer på å reise over grensen noen ganger i løpet av våren. Hvorfor?

Med to hunder (tre, hvis man teller Bris også) er det direkte grisedyrt å konkurrere i Norge.
Langt å reise er det uansett, når man bor i Telemark.
Det er søren ikke mange konkurranser å velge mellom heller.
Orkan kan aldri få norsk agilitychampionat, men han kan få svensk.

Så, hvis jeg skal merke av noen svenske konkurranser i kalenderen, hvilke bør jeg vurdere?

Hoppteknikk - et nødvendig onde ?

2012-01-05T06:38:00.000-08:00

Bodil har skrevet et innlegg om hoppteknikk, et tema jeg virkelig synes mange tar alt for lett på. Det handler ikke bare om effektivitet og pallplasseringer, men om skaderisiko, for eksempel...

TeamBonzo: Hoppteknikk - et nødvendig onde ?

KG-referater

2012-01-04T15:39:00.000-08:00

Ved en tilfeldighet fant jeg noen interessante dokumenter. Alle som er interessert i hva KG driver med (eller som ikke har fått med seg at for eksempel endringene i opprykksreglene skal ha tilbakevirkende kraft!!?!) kan lese seg opp her: LINK og her: LINK

Bildet har jeg stjålet herfra: LINK

Etter å ha kikket litt rundt hos NKK oppdaget jeg at dette aldeles ikke var de eneste referatene som var lagt ut. Mye av det som er offentliggjort er intetsigende, men det er da virkelig et steg i riktig retning? Applaus for det :-)

Sjekk ut kompetansegruppens underside på nkk.no: LINK

Debutere?

2012-01-04T14:54:00.000-08:00

Til helgen får jeg svar på om Kuling skal få lov til å debutere i Moelv. Ja, hoppklassene tror jeg han skal få gå uansett, men for at jeg skal melde ham på i agilityklasse, må han vise at han takler fremmede felthindre med varierende smell først. Jeg vil ikke risikere at han blir skremt på sin første konkurranse, og at vi plutselig må rykke tilbake til start på hele feltprosjektet.

Lørdag (og forhåpentlig tirsdag) blir det testing av ulike felthindre på ulike steder. Jeg er spent! Det er ti dager til påmeldingsfristen, og det meste annet er faktisk klart. Selvsagt har vi mye å lære, men Kuling kjenner alle hindertypene, og forstår all handling jeg kan tenke meg at vi har bruk for i klasse 1.

Vakreste Lu. Jeg gleder meg til å trene i hagen igjen til våren!

Storm på besøk

2012-01-04T07:46:00.000-08:00

Storm har vært med oss på fjellet i nyttårshelgen (som vanlig for å slippe rakettene i byen), og er her noen dager før han reiser hjem.

Enda et webcam-bilde av Storm på fanget. Det meste blir nemlig bedre med 23 tær. Noe som for øvrig er veldig mange når det skal klippes klør!

Jeg har fått lagt på ham en hel del (han veier over 8 kg igjen nå, var alt for tynn synes jeg), og ellers bare rusler han omkring som en selvsagt del av flokken. Bris kan være litt urettferdig (som hun igrunn er mot de fleste, men Storm klarer ikke å sette grenser for henne), og der må jeg passe på litt. Ellers går det faktisk veldig greit.

Han bjeffer mer enn husket (selektiv hukommelse?). Fra hagen vår har man nemlig fin utsikt til en del fotgjengere som er fine å bjeffe på (bare spør Bris!), og bjeffing i kor er aldri feil. Vel, hvor enig jeg er i det, kan diskuteres.

Bjeffer han? Nei, det hadde jeg nesten glemt :-)

Dessuten er han rimelig ulydig. Dengang jeg bare hadde ham, kunne han være med på hva som helst (inkludert kaffeslaberas hos ikke-hundefolk), gå løs hvor som helst, osv. Nå kommer han bare hvis det passer ham. Det gjør egentlig ikke så mye, men hvis han noen gang skal flytte hjem igjen må han lære en og annen manér på nytt :-p

En annen ting han gjør mye mer enn jeg husket, er å leke. Så fort jeg setter meg ned på gulvet (eller bare bøyer meg for å plukke opp noe), skal ha bølle med hendene mine, fly med labbene i været, jage halen etc. Han elsker å hente ting, og nest etter Kuling er han den som leker mest innendørs. Men leke strukturert, som for å trene, er fortsatt ikke aktuelt.

Storm leker med Sigurd, på sin typiske labbeviftende måte.

Det er tross alt fem års aldersforskjell, og to veldig ulike raser, så jeg har ikke tenkt på Storm og Kuling som spesielt like. Men egentlig er Storm en veldig valpete utgave av sin store lillebror. Han er mer vinglete, har dårligere kroppskontroll, er mindre intens, og mer forsiktig - så hvis jeg ikke visste bedre hadde jeg lett mistenkt at Storm var den yngste! De forstår hverandre ikke alltid, men reagerer veldig likt, og leker bra så lenge de tør. Med litt tid tror jeg virkelig de to kunne blitt skikkelige bestekamreater.

I løpet av helgen skal nok Storm hjem til Oslo igjen. Det er på mange måter veldig bra - jeg tror han trives godt med å være alenehund i leilighet, og fire hunder her hjemme på én gang er ganske mange! Men jeg kommer til å savne ham, og gruer meg allerede...

Målsetninger og planer for 2012

2012-01-04T05:33:00.000-08:00

Ingerid

I den grad det er mulig, holde noen kurs og ta et fag på HiT til høsten (avhenger av helse og NAV og litt annet sånt)
Holde aktivitetsnivået lavt nok til at jeg ikke blir mer syk, men samtidig forsøke å trene litt fysisk.
Gå ned to kilo.
Komme igang med mental trening i praksis. Skaffe bøker (og kanskje gå kurs?).

Orkan

Søke landslag og EO, mer om det i egne innlegg.
Holde seg under 7 kg, dóg er det viktigere at han kan holdes medisinfri.
Delta på NM både individuelt og lag.
Springe etter rådyr og andre skogsskapninger.

Storm

Fortsette å bo i Oslo såfremt det fortsatt fungerer bra.
Skriftlig avtale for den løsningen.
Sjekke tenner og rygg en gang iblant.
Jage halen sin.

Kuling

Debutere i både agility og hopp. Ta alle nappene. Men å bli stående på feltene rager høyere på min prioriteringsliste, så mulig nappene i ag2 kan bli vanskelige. Den tid, den sorg.
Finne noen lokale sauer å gjete.
Debutere i lp, og kanskje rally?
Forbedre kroppskontroll og muskulatur, lære (og ta i bruk) fire ulike sving-kommandoer, og bygge enda mer verdi for RZ.

Bris

Trekke på ski, bære på fjellet.
Bjeffe på fotgjengere og annen underholdning.
Konkurrere agility.
Bli enda tryggere på fremmede hunder.

Kan du være så snill?

2012-01-04T05:09:00.000-08:00

Orkan krever ekstremt mye av meg, og jeg krever av ham. Hvis du gir ham lillefingeren tar han hele hånden, men hvis du ikke gir ham lillefingeren, ser han ingen grunn til å ha noe med deg å gjøre. Med andre ord kan jeg like gjerne la ham ta hele armen...

Orkan og jeg har alltid hatt et ganske egoistisk, manipulerende forhold. Begge veier. Han er for eksempel kun glad i meg når han er syk. Når han oppsøker meg for å få kos, blir jeg altså umiddelbart bekymret, og vurderer å finne frem magesårmedisinene. For å i det hele tatt få ham til å jobbe som unghund, var det helt nødvendig for meg å være svært konsekvent og streng. Forsøke å tenke like raskt som ham. Nå kjenner vi hverandre godt nok til at jeg tør å tenke annerledes:

Som et ledd i mitt eget kompromiss om å satse agility med ham i år (tross mye tvil), skal jeg slutte å kreve.

I stedet skal jeg begynne å spørre Orkan pent "kan du være så snill å gjøre dette for meg?", slik det passer å tiltale en majestet. Og jeg skal sørge for at det virkelig lønner seg for ham. Ikke så mye i form av å fjerne andre muligheter til forsterkning (slik jeg har gjort hittil), men ved å belønne helt vanvittig bra.

Slutte å skjære kjøttkakene i biter!

Jeg skal sørge for at Orkan kan være fornøyd med meg som handler. Jeg skal betale ham bra, rett og slett. Og hvis han driter meg ut? Ja, det vel er prisen jeg må betale for å elske en schipperke...

Orkan og jeg på kajaktur.

Skal!

2012-01-04T05:05:00.000-08:00

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke søke, ikke satse på Orkan det kommende året. Hvorfor? Jo:

Orkan synes ikke agility er særlig moro. Hvis man skal bruke så mye tid, energi og penger (jeg har ikke mye av noen av delene) som det krever å satse på en agilityhund, bør som et minste minimum både jeg og hunden synes at det er gøy?
Jeg gruer meg til å konkurrere med to hunder samtidig, siden Kuling skal debutere i år. Stresset rundt klasser som kræsjer skremmer meg litt. Det hadde vært en behagelig løsning å konkurrere mindre med Orkan,
Siden Orkan heller vil jakte etter rådyr i skogen enn å jakte etter agilityhinder på en gressplen, og jeg har en annen hund (Kuling) å konkurrere med, føles det urettferdig mot ham.
Orkan står der på startstreken BARE for min skyld. Eller, egentlig fordi han ikke har noe valg. Han er ikke typen som gjør noe for min skyld.
Fordi Orkan ikke synes agility er særlig gøy, har mye av moroa forsvunnet for meg også. Det har dermed handlet nesten bare om resultater, og til slutt har jeg blitt direkte demotivert.

Så hvorfor har jeg da bestemt meg for å søke likevel?

Hvis jeg skulle bli tatt ut vil det helt garantert fikse min mangel på treningsmotivasjon. Jeg trenger konkrete målsetninger og tidsfrister for å presse meg selv til å trene bra. Som Emma kommenterte på facebook: Om inte annat är de väldigt god motivation till att träna och bli bättre med "gamlingen".
Jeg vet at jeg hadde angret hvis jeg ikke søkte. Det er bare sånn jeg er.
Jeg synes alle som har en brukbar klasse 3-hund burde søke, selv om man ikke nødvendigvis har noe på landslaget å gjøre. Flere søkere gir generelt sett bedre nivå. Og det norske landslaget trenger, ifølge statistikken, bedre nivå.

Og hva er planen, da?

Jeg skal sende en landslagssøknad. Jeg tror ikke at jeg kommer med, men jeg skal gi det en sjanse. Og hvis jeg skulle komme med, skal jeg bruke samlingene og uttakskonkurransene som deadlines for treningsmål!
Jeg skal søke EO. Tror ikke at jeg kommer med dit heller, men det har jeg faktisk, helt ærlig, skikkelig lyst til. Ikke like mye press og stress som det ordinære landslaget.
Hvis vi ikke kommer med til noe som helst, skal jeg satse den første halvparten av sesongen, frem mot NM. Både lag og individuelt. Så gjør vi revurderingen etterpå.
Jeg skal slutte å kreve ting av Orkan. Ok, dette må utdypes. Nytt innlegg kommer straks.

Hviler på laurbærene

2012-01-03T06:18:00.000-08:00

Vi fikk en hyggelig overraskelse i posten i går - en svær pokal. Selvsagt måtte det fotograferes.

Orkan benyttet anledningen til å hvile litt på laurbærene.

- Mamma, den er nesten like stor som meg!

Å få plass på hyllen var derimot ikke så enkelt. Hver hund har en ganske liten hylle på veggen over trappen, og når noe nytt skal opp, må noe gammelt ut. På Orkans hylle står nesten bare premier jeg har lyst å ha der: fra debuten, fra junior-NM, mestvinnende schipperke, klubbmester osv. Tro om jeg burde revurdere, og lage et eget premierom i stedet? Ganske selvdiggende og litt tacky, men hvem synes vel ikke det er deilig å digge seg selv litt engang iblant?

Skal, skal ikke?

2012-01-03T05:53:00.000-08:00

Jeg har ikke skrevet noen målsetninger for 2012 enda. Det avhenger faktisk først og fremst av ett spørsmål: om jeg skal søke landslag med Orkan.

Oi, der sprang visst katta ut av sekken. Sånt snakker man da ikke om? Du skal ikke tro at du har noe på landslaget å gjøre! Men jeg mener faktisk at alle som har en brukbar klasse 3-hund burde søke. Vær uenig om du vil...

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å satse hardt på Orkan dette året, siden jeg skal debutere med Kuling, og prøve å få ham oppover i klassene. Ikke bare er det grisedyrt å konkurrere aktivt med to hunder i Norge, jeg må også regne med solid kræsj mellom klassene og en hel masse stress som jeg virkelig ikke har lyst på. Men... Orkan og jeg har fått plass på et lag som skal satse frem mot NM, og dermed må vi konkurrere individuelt uansett. Så konkurranser blir det uansett på oss i år.

EO (European Open, går i Sverige i år) har jeg faktisk skikkelig lyst å dra på. Hvis det hadde vært en del av landslagsuttaket, ville vi kanskje hatt en viss sjanse til å bli tatt ut, Norge har en solid kvote som får dra (husker ikke helt i farten, men mener det er 32 ekvipasjer). Dóg foregår EO-uttaket annerledes: det baseres på fjorårets resultater, og som kjent har Orkan og jeg bare en halv sesong i klasse 3 å ta av. Vi havnet på 21.-plass på agipro-listen, og selv om den ikke regner alle resultater, er den nok noenlunde representativ. Hvis alle i toppen søker (og det tipper jeg at de gjør) har vi altså ingen sjanse til å være med på EO.

Da er det Nordisk og VM igjen, og dit må jeg ærlig innrømme at jeg ikke tror vi har noen stor mulighet til å få være med. I teorien ja, Orkan er god nok når han gidder, men ca halvparten av konkurransene i fjor passet det ikke for den vesle herremannen å gjøre sitt beste. Med mindre vi får orden på de divafaktene der, har vi ikke noe på verken Nordisk eller VM å gjøre.

Den store fordelen med å søke, hadde vært å skaffe meg erfaring. Jeg trenger erfaring. Kuling passer meg så vanvittig godt, at jeg har stor tro på oss til både det ene og det andre. Kuling trenger mer tid, mens jeg trenger å skaffe meg mesterskapserfaring. Det kan Orkan gi meg, uavhengig av om jeg får pillet divafaktene av ham.

Så hva gjør jeg da? I tillegg til å ydmyke meg selv med denne bloggposten, altså?

Foto: Sandra/keepiteasy.se

Nye landslagsregler (!!?)

2011-12-29T10:23:00.000-08:00

Hva i all verdens land og rike? Mens vi andre har nytt julefreden, har det skjedd saker. Plutselig fikk vi nye landslagsregler slengt i fjeset, to år før gyldigheten av de forrige gikk ut, og etter at kvalifiseringsperioden (ifølge det nye regelverket) er gått ut. WHAT?

Det nye regelverket inneholder en hel masse jævla piss, om jeg skal si det rett frem. Men det skal jeg vel ikke. Jan Egil (http://cirkus.blogg.no/1325158912_dagmar.html) og Annica (http://annicav.wordpress.com/2011/12/28/gunga-film-o-agilitymaffia/) er to av mange som har skrevet noen ord om det.

Personlig ble jeg tatt litt på sengen. Har man en brukbar klasse 3-hund skal man liksom tenke i retning av å søke, forestiller jeg meg. Men de reglene der, de innebærer vanvittig mye reising til konkurranser og samlinger, og ikke har jeg noen større tro på at jeg hadde blitt tatt ut heller. Nok en grunn til å flytte til Sverige - de har noenlunde vettige uttaksregler, og de vet i alle fall om det på forhånd når reglene skal endres!

Møkkademokrati! Eller mangelen på slikt, altså.

Evaluering av mål for 2011

2011-12-28T13:36:00.000-08:00

Så veldig mye mer rekker vi vel ikke å oppnå i år, så jeg drister meg til en oppsummering. Fjorårets målsetninger og oppsummering av 2010 kan leses i sin helhet her (LINK), men jeg klipper inn noen korte sammendrag.

Målsetningene for Storm: Konklusjonen for Storm 2010 får bli at han har hatt det bra. Målet for 2011 får bli at det fortsetter sånn.

Jeg har nesten ikke sett Storm i år. Han har bodd i Oslo på heltid, og med huskjøp i Telemark og min lite samarbeidsvillige helsesituasjon, har jeg bare besøkt ham noen få ganger. Han har det i hvert fall bra, så med mindre noe forandrer seg blir han boende der på ubestemt tid. Selv om jeg savner ham, er det flere å ta hensyn til - det er mange som er veldig glad i ham.

Målsetningene for Orkan: Mål for det kommende året avhenger helt av om Orkan er frisk. Eller om han i det hele tatt lever. Jeg tør virkelig ikke å vente meg noe som helst. Men hvis han er i form, skal vi perfeksjonere feltene igjen, og vise verden hva vi er gode for. Vi skal fortsette å leke (hvem skulle tro vi noen gang har slitt med det!), vi skal få av litt fett og fikse litt muskulatur, og vi skal passe på å ha det gøy sammen. Mer konkrete mål enn dette vil jeg faktisk ikke sette. Det var tøft å gi opp målene for 2010, enda vi hadde gode grunner til å mislykkes, så jeg har ikke tenkt å sette meg i den samme situasjoen neste år.

Vel, våre spede resultatmål ble solid overgått. Orkan tok nappene i klasse 2 med diverse seire, ble flyttet opp i klasse 3 i sommer, ble juniornorgesmester, tok to cert, tok flere seire og pallplasseringer i klasse 3, ble sammenlagt klubbmester og deltok i sitt første NM. Vi har fått fettet av og musklene på, kroppskontrollen er tilbake og magesåret er under kontroll (selv uten medisiner!). Vi har fortsatt å leke, og vi har utarbeidet belønningsrutiner som fungerer på konkurranse. Dessuten har vi hatt det gøy sammen, en hel, god del - det viktigste målet :-)

Men feltene er fortsatt ikke perfekte, og vi har ikke vist verden hva vi er gode for (på langt nær!). Så litt gjenstår. Kanskje noe for neste års målsetninger?

Målsetningene for Bris: Bris er jo ikke min hund, men jeg trener litt med henne innimellom. Du kan klikke på siden "Sigurd og Bris" for å komme til bloggen deres. Mitt mål for 2011 er å hjelpe dem til å bli debutklare. Det vil kreve mest av hoppteknikk og baneanalyse. Sigurd har jo ikke konkurrert agility før, og Bris har blitt målt til å være large. Enten får hun lære å hoppe bedre, eller så får hun konkurrere i Sverige (hvor hunder opp til 45 nå får velge om de vil være medium eller large). I tillegg har jeg et håp om å få henne komfortabel foran pulken, hun er jo en fenomenal trekkhund så lenge det er ski hun har bak seg :-)

Debutklare ble de, og debuten gikk supert! Jeg har mye mer tro på Bris som agilityhund nå enn jeg hadde da jeg skrev disse målsetningene. Large-høyden er ikke noe stort problem, hun hopper mye bedre enn jeg hadde trodd. Feltene er nydelige, og hun går fortere enn jeg hadde drømt om. Litt mer trygghet og rutine, så...! Sigurd er ikke så glad i å konkurrere så jeg vet ikke hva det blir på sikt, men Bris har i hvert fall potensialet og forkunnskapene :-)

Pulken har vi ikke rørt. Men hun blir stadig tryggere på alt annet, hun hilser på fremmede folk (og dommeren på agilitybanen!) med stor iver, hopper nesten i overkant ofte, gjemmer seg ikke når man finner frem halsbåndet, og ligger gjerne i sofaen. Hvem trodde at hun skulle forandre seg så mye etter fylte to år? Nå ble hun tre i desember, og er en triveligere hund enn noen gang. Hun har til og med begynt å bade!

Målsetningene for Kuling: Mål for neste år? Tja. Han blir 6 mnd den 28. desember. Vi skal jobbe med kroppskontroll, muskulatur, hoppteknikk, feltadferd, handling, og kanskje slalåm mot slutten av året. Vi skal fortsette å spore (Kulings desderte favorittaktivitet), og vi skal bestemme oss for en spesialisering å søke etter. Jeg tror nok ikke vi kommer til å debutere i agility i 2011, men kanskje vi finner på noen freestylesprell? Den aller viktigste planen for 2011 er i hvert fall å bygge opp en solid relasjon. Jeg var ikke valpesyk da jeg kjøpte Kuling, og jeg har vel vært litt redd for å bli glad i ham. Men han er en fantastisk liten sak, med godt humør, og stort hjerte. Jeg gleder meg til fortsettelsen sammen med ham!

Vi begynner å nærme oss klare for debut i agilityringen, vi har begynt å legge et lydighetsgrunnlag, vi har prøvd oss på gjeting, vi har sporet litt (men ikke mye), og jeg har blitt vanvittig glad i ham. 2011 har vært en dans på roser med min allerallerfineste lille Lu!

Julekort

2011-12-23T12:39:00.000-08:00

Siste trening før jul

2011-12-22T05:36:00.001-08:00

I går var Kuling og jeg på Gvarv og trente sammen med Linn og Ida. Jeg hadde til og med tatt med videokamera!

Lurer på hva røykerne tenker

2011-12-20T08:19:00.000-08:00

Hånd i hånd med mitt usendvanlig dysfunksjonelle immunforsvar, har jeg en ganske upraktisk allergi: sigarettrøyk. Det er ikke en liksomallergi heller; huden rundt øynene og munnen sprekker opp. Ikke bare er det vondt, jeg blir seende ut som et spøkelse på heroin. Sånn omtrent. Ikke særlig kledelig.

At en hel del mennesker velger å røyke, deriblant også flere av mine venner, skal jeg ikke legge meg opp i. Ei heller at mange røyker inne i sitt eget hjem. Det er deres egen sak, både ulemper og fordeler angår jo først og fremst dem selv. Trist nok påvirker det hvor ofte jeg besøker dem, men sånn er livet. Helsesituasjonen min har nok av ulemper, jeg legger litt innsats i å verken tenke på dem eller snakke om dem oftere enn jeg anser konstruktivt.

Dóg er jeg glad for røykeloven, som gjør det mye enklere for meg å ferdes i det offentlige rom! Jeg håper bare den før eller senere blir utvidet til å gjelde røyking rett utenfor inngangsdører også. Supert at jeg kan gå på kafé, men litt ugreit å måtte passere gjennom en røyksky for å komme inn døren.

Men altså. Noen situasjoner lurer jeg på om røykerne i det hele tatt reflekterer over. Det gjelder særlig i forbindelse med kollektivtransport. Som når man står og venter på en buss i to plussgrader og pissregn, for eksempel. Og det kommer to røykere gående, stiller seg opp sammen med meg inne i buss-skuret og tenner hver sin sigarett. Og jeg blir nødt å gå ut og stille meg i regnet. Heller våt og kald enn hoven og sprukken, faktisk.

Da lurer jeg på om disse to røykerne skjønner at det er plagsomt. Og om de synes det gjør noe å plage andre mennesker. Og så tar jeg, passelig demonstrativt, et bilde av meg selv der jeg står i regnet. Og er glad for at telefonen min er gammel og dårlig, så det ikke gjør så mye at den blir våt. Selv om bildet blir dårlig. Så har jeg noe å illustrere dette innlegget med:

Vinter i bloggen - og fikset på adressen

2011-12-20T08:08:00.000-08:00

Jeg har lagt inn en vinderheader, siden det straks er jul, og jeg gleder meg til skiføre! Hele fargetemaet på siden gikk ad undas, men enten fikser jeg utseende på hele siden etter nyttår, eller setter tilbake den gamle headeren. Litt visuelt rot får det være så lenge :)

I tillegg har jeg endret på adressesammensetningen sånn at sidene nå skal hete ingerid.no/sidenavn. Tidligere lå alt sammen under paraplyen ingerid.no, men enkeltsidene lå skjult bak denne, og het egentlig klikkeragility.blogspot.com/sidenavn (som bloggen het før jeg skaffet eget domene). Litt trøbbel i overgangsfasen, men nå tror jeg alle adresser skulle være tilgjengelig igjen (også uten www foran). Si fra hvis det er noe som ikke virker!

Klubbmester 2011

2011-12-19T15:19:00.000-08:00

I kveld var det juleavslutning og utdeling av sammenlagtpremier i Bø og Sauherad hundeklubb. Jada, vi bor i Nome kommune, men Bø er omtrent like langt som Skien, og en veldig trivelig klubb med gode treningsforhold, så det er vår "hjemmeklubb"! Årets klubbmesterskap har bestått av to delkonkurranser og neste år blir det fire; to om våren og to om høsten. Det plukkes poeng for plasseringer, og deles ut en eller flere klubbmestertitler i hver gren.

Orkan fikk tildelt pokal, bok og applaus for tittelen "sammenlagt klubbmester, agility konkurranseklasse".

Kuling kom på delt fjerdeplass sammenlagt, en aldeles hederlig innsats av en liten kållis som verken har debutert i konkurranseringen eller fylt ett og et halvt. I tillegg fikk han diplom for femteplass (hvis jeg husker riktig i farten) sammenlagt i rally-lp. Hyggelig overraskelse!

Bris fikk ikke bare tredjeplass sammenlagt i agility, hun fikk i tillegg delt tredjeplass i sammenlagtlisten over rally-lydighet rekruttklasse, så hun fikk med seg enda en premie! Allroundpus!

Og jeg - ja jeg fant en mandel i grøten!

Litt klubbskryt til slutt: I høstens klubbkonkurranser har etter sigende hele 124 ekvipasjer vært i aksjon, og mange har deltatt i flere grener! Bare i agilitydelen har 28 ulike ekvipasjer deltatt (og vi er altså bare fem som har konkurrert offisielt tidligere, snakk om rekruttering!). Søren ikke verst for en klubb som var i krise og døden nær for bare noen måneder siden! Vi har noen fantastiske ildsjeler med på laget :-)

Satspunkt og wrappesaker

2011-12-18T14:43:00.000-08:00

Isabelle og jeg begynte å pusle litt med tabben fra første filmklipp av Kuling (forrige innlegg). Når jeg først var inne i videoprogrammet og tok ut et ekstra klipp, tok jeg screenprint også. Det første bildet er fra første film, hvor Kuling ikke reagerer på decel og flyr frem, og dermed ikke får noen wrap rundt vingen (jeg fb i satsen). I den andre satser han nærmere, og lander finere = bedre sving. Men den er fortsatt ikke helt bra, han lander et stykke unna og svingen blir ganske stor (se videoklippet).

Kuling synes dette er vanskelig på høye hindre (hindrene her er 60 cm høye). Noe å trene på, samtidig som jeg gleder meg veldig over at han blir eldre, mer moden og bedre musklet for hver måned som går :-D

Videoklipp fra repetisjon nummer to (den første ligger altså i forrige innlegg):

Kuling prøver seg på 19-hinders bane

2011-12-18T04:43:00.000-08:00

Synes det gikk bra, med unntak av bommerten ved hinder 11 (etter tunnelen i bortre hjørne tok han hinderet igjen på vei tilbake i stedet for å wrappe rundt vingen). Han er ikke så flink til å samle seg godt og svinge tight over høye hindre enda (tross alt er han ikke ett og et halvt år gammel engang), og da kan det bli litt sånn plunder hvis jeg er utydelig :)

Vanskelige baner

2011-12-18T03:51:00.000-08:00

I går kveld dro vi til Gvarv og trente agility - som alle andre fornuftige mennesker gjør en lørdagskveld, vel? Film av Kuling kommer, men dette innlegget skal faktisk handle om Orkan. Eller egentlig om meg.

For jeg ble sliten bare av å briefe en ordentlig vanskelig bane. Anpusten bare av å forsøke å holde den i hukommelsen, liksom. Banetegningen kommer nederst i innlegget, men den ser absolutt ikke så vanskelig ut på papiret, så jeg vet ikke helt hva som gjorde det. Avstander og vinkler ble annerledes, og det ble vanskelig å rekke dit man ville plassere seg.

Greia er at jeg begynte å lure på om ikke jeg rett og slett egentlig liker enkle baner bedre. Tabu, og kanskje litt flaut, men jeg tror faktisk det er litt sånn. Jeg liker å kunne sende hunden, stikke videre og la den fullføre linjen selv, mens jeg plasserer meg. Og det er faktisk mye enklere i en klasse 2-bane. Jeg er for eksempel ikke så glad i mange threadler på rad, sikkert fordi de er mitt svakeste punkt handlingsmessig (og Orkan har råtten reaksjon på dem).

Det handler egentlig ikke så mye om enkelte handlingsverktøy, som om den generelle følelsen av flyt i handlingen. Rent generelt - jeg tror faktisk at jeg liker litt enklere baner. Innimellom, i hvert fall. Men hvorfor det? Jeg har jo ikke verdens raskeste hund, og han er godt teknisk trent, så egentlig bør jeg vel ha fordel av at banene ikke går rett frem? Jeg skjønner meg ikke helt på meg selv...

Hva liker du?

Adventspusling

2011-12-16T10:11:00.000-08:00

I kveld har jeg puslet med etiketter på små flasker hjemmelaget likør, limt sammen søte kort, og kokt sammen noe som straks skal bli en pepperkakedeig. Det lukter godt i huset, det brenner tre lys i spisestuen, og den allerallerbeste pepperakeoppskriften har jeg fått av mamma <3

Ukens triks - til 22. desember

2011-12-15T07:16:00.000-08:00

22. desember er jo bittelille julaften, så etter det tar vi en liten juleferie.

Ukens triks: hoppe gjennom armene. Ingen av mine hunder kan dette, så ukens ambisjon for egen del er å se hvor mange hunder jeg rekker å lære opp!

Bildet er stjålet herfra: LINK

Vi la en plan, og det fungerte!

2011-12-15T06:20:00.001-08:00

Etter innlegget litt lenger ned her, om en plan, snakket vi litt i kommentarfeltet. Klipper inn min oppsummeringskommentar, i stedet for å skrive et helt nytt innlegg om omtrent det samme:

Det har gått fremover igjen! Jeg rakk ikke å skrive noe fredag kveld, for jeg skulle avgårde til Sverige neste morgen. Men etter to vanskelige økter, fikk vi til en hel del bra (veldig få vipperepetisjoner per økt, andre ting så fort vi hadde overstått den repetisjonen. Litt hoppteknikk og sånt). Og på onsdag kom mirakelet - han kunne gå vippe på aller første forsøk, første økt for dagen! Det virker faktisk som det går riktig vei, om enn i en solid humpete kurve :-D

Premie på vei i posten!

2011-12-15T06:12:00.000-08:00

Hilde (gnafsebikkja.blogspot.com) tok forrige ukes triks på alvor, og stilte opp med imponerende resultater:

På vei i posten er derfor en rosa, lilla og svart fleeceflette. Gratulerer!

Vårt bidrag til ukens triks

2011-12-14T09:21:00.000-08:00

Orkan har stått på noen saker, men jeg har vært en hel del bortreist, så veldig mange ble det ikke. Han har jo stå på saker-kunnskaper fra før, for eksempel denne:

Men det bildet er jo gammelt, så vi har forsøkt å få til noen nye:

En trestamme

En skrivebordsstol

En stor stein

En plastboks

Et stormkjøkken

Vanskelig!

En matboks-favoritt!

...og en reise-matboks-favoritt :-)

For vanskelig....

Vi prøvde til og med en kurv fra hyllene på badet, men det ble for vanskelig, gitt. Og så reiste jeg til Sverige...

Legge en plan

2011-12-09T05:55:00.000-08:00

På onsdag gikk alt til helvete med vippa. Orker ikke forsøke å beskrive, men kan nevne at Kuling stakk ut av lokalet, sto på parkeringsplassen og ville ikke komme inn igjen. Jeg overdriver altså ikke når jeg bruker begrepet "tilbakeslag".

Vel, i dag skal vi prøve igjen, har jeg tenkt. Jeg skal ha en plan, og jeg skal filme. Og går det dritt igjen, så skal vi ta vippepause resten av 2011.

Planen:

Sette frem flere hindre, men starte økten med vippe. Hvis han går over den, trener vi noe annet resten av økten. Altså ikke repetere om igjen og om igjen bare fordi jeg kan. Jeg er redd for at det kan øke fryktnivået hans uten at jeg klarer å se det der og da (stresshormoner som bygger seg opp for hver repetisjon eller whatnot).
De første forsøkene skal gjøres slik vi avsluttet sist (som fungerte!). Jeg bærer/leier ham til starten av oppgangen, og holder ham der til han frivillig velger å fortsette over (men han får ikke lov til å hoppe av på siden). Ida står i andre enden med fotball/jollyball. Favorittperson og favorittleke er nemlig vitkig. Dette med å ikke gi ham andre alternativer orker jeg ikke å forklare nå, sier bare at det faktisk har fungert, uten at jeg mener verken at det er logisk, eller vil anbefale andre å gjøre noe liknende.
Hvis alt går helt supert, skal jeg fortsatt starte hver økt med én vipperepetisjon (i beste fall med nesedytter), og deretter bruke annen agilitytrening som belønning og stress relief (på norsk).
Hvis alt går til helvete skal jeg avslutte, eller slå meg selv i hodet, eller i hvert fall minne meg selv om at det står et videokamera der som tvinger meg til å ikke bli sur!
Vippa skal stå på laveste innstilling, og det skal ligge et par lag ekstra kunstgress under som demper noe av nedslaget.

Et minutt med fri ved fot

2011-12-08T07:24:00.000-08:00

Kuling og jeg har begynt å pusle med litt fvf-ideer:

Lydighets-rampestreker

2011-12-06T12:42:00.000-08:00

Sivs adventskalender tøyser med tankene mine! Jeg har nemlig fått lyst å konkurrere lydighet! Så da trener vi, da :-)

Ukens triks - til 13. desember

2011-12-06T05:56:00.000-08:00

EDIT: fristen er onsdag 14. desember, kl 12, siden jeg muligens er bortreist på tirsdag.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

På tide med en ny utfordring, og denne gangen til og med en konkurranse. Den kommende uken skal det handle om å sette alle fire bena på saker. Premien går til den som filmer/tar bilde av flest ulike gjenstander, miljøer, hunder, etc. Det kan være alt fra stubber, bokser, opp-ned vannskål, til hva nå enn du måtte finne på. Oppfinnsomheten og generaliseringen gjør seieren :-)

Googlet og stjålet. URL: http://lh5.ggpht.com/_wFNNld5bMng/S4OitL8lnQI/AAAAAAAAFiU/pTSHVyjSqi4/031%5B3%5D.jpg

Stjålet fra: http://www.clickertraining.com/files/u2/dog_in_tree_250.jpg

Premien blir en spesiallaget fleeceflette, i noenlunde valgfri farge (så lenge det er noe jeg klarer å få tak i, altså) med håndtak og frynser:

Ukens triks, hviske i øret

2011-12-06T05:38:00.000-08:00

Kom på i morges at jeg hadde jo ikke trent ferdig ukens triks, så dette ble litt hastig gjort. Orkan er en god skuespiller, men han er ikke så veldig flink til å holde snuten i ro. Litt uling og dytting mot mitt stakkars øre :-p

Gjennombrudd!

2011-12-05T15:11:00.000-08:00

I dag skjedde det noe helt utrolig. Jeg vet ikke engang hvordan det skjedde. Men det gjore det! Og jeg har videobevis!

Altså, vi trente på bang-leker, nesten uten bang. Og så kunne jeg ikke dy meg for å teste bomplanke over mur-kasse. Som var nesten like høy som den laveste innstillingen på vippen vår. Og det turte vi også. Og plutselig løp vi rundt som gale, jeg og Lu, og Ida og Maja. Først lot jeg alle kriterier blåse vestover en lang marsj, og fokuserte all energi på fantastiske belønninger. Ser helt gæærnt ut på filmen :-D

Etterpå kunne han faktisk feltkriterier og det hele, og vi kunne gjøre disse fantastiske sakene i kombinasjon med andre hinder. Hva i all verden? Hvem har byttet ut den lille, redde, forsiktige kållisen min med en stor, tøff, vakker, intelligent en? Dette er den Kulingen jeg egentlig kjenner, men han har vært bortreist en stund, rett og slett. Tusen takk du som byttet ham tilbake, jeg er veldig glad for å ha fått igjen superkållisen min!!!

Det kommer sikkert noen tilbakefall. Men nå har han forstått at det er han som lager bevegelsen, det er han som lager lyden, han kan kontrollere det akkurat som han vil, og det er ikke nesedyttene som lager alt bråket (en misforståelse fra vi holdt på med flat vippe liggende på bakken, som skranglet når han satte frambeina i bakken). Så uansett hvilke tilbakefall som måtte komme - for det første har vi denne filmen å motivere oss med. To minutters sammenhengende galskap og glede. I tillegg har Kuling skjønt hvordan dette med vippe egentlig henger sammen. Og det tror jeg hjelper en hel masse. Han forstår, nå.

Snurr fantastisk film!

De nye reglene er endelig sluppet!

2011-12-05T07:13:00.000-08:00

Allerede i overskriften til dette innlegget er jeg såklart provosert. Det er virkelig endelig. Vi er i desember, for søren, og frem til i dag har hele prosessen vært unndradd offentlighet!

Hvis jeg fikk bestemme, hadde hele prosessen vært offentlig! Og demokratisk! Alle, ikke bare de som er medlem av en flink klubb, skulle fått lese forslaget, komme med innspill, og aller helst stemme over hva som blir vedtatt. Jeg håper virkelig vi kan få slutt på dette udemokratiet snart. De som ikke allerede har besvart spørreskjema om agilityorganisasjon, bør gjøre det her (og nei, det er ikke mitt skjema, men jeg liker initiativet!): https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?formkey=dFVzbnM5anRFYkxUVzdyM3BGWG1yVnc6MQ

Diverse agilitynyheter, inkludert det nye regelverket, kan du lese her: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=13210

Det er en masse bra i det nye regelverket, som seg hør og bør. Kvalifiseringskravene for NM er nå endret til prosentsats av antall påmeldte, i stedet for 10 i liten, 15 i mellom og 20 i stor. I år var det nemlig overlegent vanskeligst å kvalifisere seg i liten, som hadde flest påmeldte, og færrest videre. I tillegg har man begynt å bruke begrepene small, medium og large - en klar forbedring spør du meg. Jeg er fan av det norske språket, absolutt, men det er litt upraktisk med sml-forkortelser som forvirrer mot alt man skriver internasjonalt.

En annen ting jeg er veldig glad for, er at kravene til slalåmens utfordring strammes inn. Den får ikke lenger ha "ben" i veien for hunden, og midtdelen får ikke være bredere enn 8 cm. Veldig mange klubber må altså skaffe seg ny slalåm, men etter å ha sett Orkan ramle og slå seg i slalåm alt for mange ganger, mener jeg det er verdt det. Så blir det interessant å se om det faktisk håndheves! Må innrømme at jeg tviler.

Nye krav også til felthindrene. Ikke bare må de som har hvite, svarte eller brune felt male om eller kjøpe nye (det er jo ikke bare-bare å male om gummibelegg, for eksempel), men bommen er kortet inn fra maks 4,2 meter til 3,8. Spennende å se om det blir overholdt. Og jeg skjønner forøvrig virkelig ikke vitsen med akkurat det, hva var feil med den gamle lengen?

Men la oss hoppe til det som gjør meg aller mest irritert: opprykkskravene til klasse 3 er endret igjen. Ikke endring i seg selv, men at de endrer det til tre napp, nå med pallplassering. Kunne de ikke tatt i bruk intelligensen (oups, nå blir jeg vel utestengt for kritikk når som helst! Det er jo virkelig ikke tillatt å være uenig i avgjørelser fra verken dommer eller andre!) og brukt en prosentsats, sånn som de endelig har gjort med NM-kvalifiseringen? Hvor er logikken? For de som ikke har forstått det allerede: det er enklere å havne på pallen hvis det er tre startende i klassen enn om det er seksti.

En formulering som nybegynnere lett kan mistolke til at du ikke kan gå fra hunden på start og plassere deg ut i banen: "Fører må ikke passere mellom starteller målepinne (markørene), gjør han det vil det dømmes feil (5 feilpoeng) og tiden starter idet fører passerer startlinjen." Altså, hva er starteller? Start eller? Start-teller? Jeg mistenker at man ikke skal passere mellom tidtagerutstyret og hinderstøtten. Men det er da virkelig ikke fysisk mulig? Og man kunne formulert det bedre?

Og så dette med at du må ha statsborgerskap for å få lov til å delta i NM. Mange nordmenn blir aldri statsborgere her! Vi har sågar hatt norgesmestre som ikke har statsborgerskap. Ingen andre sporter har det sånn. Hvor i all verden kommer disse rasistiske (oups, nå blir jeg vel arrestert igjen!) tilnærmingene fra?

Og jada, du kan bli disket for å "gi opp". Jaha, hvordan det avgjøres? Må jeg si at "nå har jeg gitt opp", eller kan dommer bestemme at jeg har gjort det dårlig nok til at det klassifiseres som oppgitthet? Hvordan i alle dager skal dette kunne håndheves rettferdig? Er ikke litt av vitsen med et regelverk at bedømmelsen skal være lik for alle??? (Beklager den irriterende overbruken av spørsmålstegn, jeg er som nevnt en smule frustrert.)

Og neida, det er ikke lov å påvirke hunden med gjenstander utenfor ringen. Hvordan skal det håndheves, da. Ikke bare blir du disket, du kan få rødt kort for det også. Det er nemlig forbudt. Uten at det avgrenses tydeligere, fungerer det bare som skremselspropaganda mot belønningsbasert hundetrening!

Hunden skal forresten ikke kunne passere gjennom vingene på hoppehindrene. Orkan kan gladelig demonstrere at det går an å passere gjennom nesten hva som helst! En hel del klubber må altså ikke bare bytte ut slalåm og felthindre, de må ha nye hopp også.

Jeg kunne fortsatt på denne listen hvor lenge som helst, men du er sikkert lei av å lese, så jeg skal gi meg nå.

Bare én ting til - det aller verste er ikke ulogiske, uintelligente, urettferdige regler. Det er mangelen på åpenhet, demokrati og utviklingsevne. Jeg skulle ønske norsk agility ble styrt av utøverne selv! Det er jo vi som vet hva som er best for sporten vår!

Manners minder-agenda

2011-12-05T04:45:00.000-08:00

Første punkt på min Manners minder-agenda er å lære alle hundene å ligge rolig foran den (nei, ikke samtidig). Først og fremst fordi de alle sammen har tendenser til å bråke når de venter på trening, men det kan jo være kjekt til andre ting også, som når det ringer på døren, for eksempel. Etter et par økter er status ganske forskjellig på de tre hundene. Den mest interessante er Kuling, mer om ham straks.

Bris klarer fint å ligge foran den, hun legger seg spontant så fort hun får sjansen. Men når forsterkningsfrekvensen går ned, begynner hun å pipe. Lavt og stille, men hun piper. Jeg vil altså lære henne å slutte med pipingen, det hadde vært kjekt på generelt grunnlag! Uheldig nok er hun ikke spesielt oppmerksom på at hun sutrer, så i stedet for å forsterke opphør av lyd, har jeg forsterket slikking på hullet der godbitene kommer ut, dytting med snuten, at hun ser bort fra maskinen etc. Konseptet "ikke" er sørenmeg vanskelig for en liten hund å forstå, men i tilfellet Bris og lyd hadde det vært veldig, veldig fint om jeg klarte å gjøre henne oppmerksom på det...

Orkan må tenke seg om litt før han legger seg, og han tåler ikke at jeg går omkring mens han ligger der. Mer forstyrrelsestrening. Men også noen økter med lav forsterkningsfrekvens for å provosere frem skraping, biting, etc.

Lille Lu veksler mellom å være litt redd for den, og å synes den er kjempefin. Han er så rar :-) Egentlig er han jo, som nevnt, ikke en redd hund. Men midt oppe i alt styret med vippa, har han blitt generelt skeptisk til lyder. Vi trener på velting av kopper og kar, og håper at alt sammen skal roe seg når vi kommer over vippeskrekken. Akkurat nå er nemlig klesstativet, kaffekvernen og andre bråkete gjenstander god grunn til forsiktighet. Innimellom. Plutselig er han kjempetøff og tør alt mulig, og plutselig er han forsiktig. Samme som med vippa. Han spiste halve frokosten sin fra manners minderen, men så ville han ikke ha mer, og var skeptisk til hele konseptet.

Jeg innser at jeg sannsynligvis har forsterket noe redselrelatert adferd ved å senke kriteriene så fort han blir redd. Men jeg har ikke egentlig trodd at han er utspekulert nok til å tenke sånne sammenhenger? Tror det fortsatt ikke, men skal prøve å holde øynene litt mer åpne i den retningen. For frykten hans henger fortsatt ikke helt på greip, altså...

Overtro

2011-12-04T09:10:00.000-08:00

Kuling har fått en MannersMinder, til å hjelpe oss i "se på"-treningen. Han skal bare bli helt sikker på at den ikke biter først, så skal vi ta den med ut i praktisk trening. (Og jada, bildet er oppstilt. Han var bare litt forsiktig i begynnelsen.)

Lu holdt helst litt avstand i begynnelsen. Nå er han stappmett!

Bris og Orkan er såklart ikke redd for sånne, så jeg lot dem spise hvert sitt måltid fra den. Hvis du har lest litt etologi har du sikkert vært borti begrepet "overtroisk adferd". Altså, hvis man for eksempel setter en maskin til å levere godbiter hos høner i bur, si hvert nittiende sekund, lærer hønene helt selv inn en masse morsomme adferder, som de tilfeldigvis holder på med akkurat når godbiten kommer sprettende. Ligge på rygg, springe i sirkler, flakse med vingene, pusse én bestemt fjær osv.

Som et aldri så lite eksperiment for underholdningens skyld, lot jeg Bris og Orkan få utvikle noen overtroiske adferder. Orkan sine var ikke så hyggelige til å begynne med (løfte maskinen og riste den, eller bite forsiktig i kantene), så jeg byttet ut godbitene hans mot gulrotbiter. Ikke fullt så motiverende, så til slutt så det slik ut:

En avslappet Orkan, med masse halvtyggede gulrotbiter utover gulvet...

Bris, har derimot bestemt seg for at det er veldig, veldig viktig å presse snuten mot godbitskålen. Eller hvile haken på den. Intenst.

Bris er overtroisk. Og såklart kommer godbitene dettende uavhengig av om hun holder hodet sånn.

Noen ulemper er det, med å la dem utvikle overtro. Noe av det skal trenes vekk igjen. Jeg har nemlig tenkt at de skal kunne ligge avslappet foran MM'en og bare vente pent. Men hva gjør man ikke for et lite stykke god underholdning?

Adventstanker

2011-12-04T08:52:00.001-08:00

Heidi delte denne i sin blogg. Underholdende og tankevekkende på én gang. Jeg liker :-)

Nye rabies-regler ved innførsel fra EØS?

2011-12-02T10:20:00.001-08:00

Det kan se ut som vi får samme regelendring som svenskene - at vi ikke lenger trenger to doser og sjekk av antistoffer? Jeg har to halvferdig vaksinerte hunder, som dermed skal slippe dose nummer to :-D
(Med mindre vi skal til andre deler av verden, da. Den tid, den sorg!)

http://www.mattilsynet.no/import_eksport/reise_med_dyr/hund_katt_ilder/kommer_du_til_norge_fra_et_eu_e_s_land_eller_et_listef_rt_tredjeland_med_hund__katt_eller_ilder__b_r_du_forberede_deg_p__nye_regler_97356

Struggles (del 4 - fremgang!)

2011-12-02T09:18:00.000-08:00

Det er vel på høy tid med episode fire i "prosjekt Kuling ser på". Siden det er lenge siden de forrige tre, kan du lese deg opp her:

Fremgangen var langsom en stund. Både fordi jeg ikke liker å trene på sånt (halve grunnen til at det ble så ille i utgangspunktet!), og fordi det er sånt som er veldig vanskelig å trene vekk, selv om man prøver... Som jeg skrev om i de tidligste innleggene, holder det ikke for Kuling å ha høy forsterkningsfrekvens med godbiter etc (slik som jeg har forstyrrelsestrent burleker med blant andre Orkan med gode resultater), det er selve jobbingen som er den kraftfulle forsterkeren.

Men joda, vi har trent. Og "ukens triks" har faktisk hjulpet en masse på dette også (utilsiktet nok), for jeg har hyppig byttet på å trene korte økter med alle hundene, og Kuling har visst fått en bedre forståelse av at det blir hans tur, bare han venter litt...

Dagens trening føltes likevel mirakuløs. Jeg lekte litt med Orkan, og plutselig, litt ut av det blå, tilbød Kuling en masse fantastisk adferd. Eller egentlig - han tilbød veldig få, veldig fine adferder, faktisk. Så flink at jeg måtte finne frem videokameraet!

Nyt, smil, og le av alt fjaset mitt :-D

Godt debattinnlegg om ME

2011-12-02T05:46:00.000-08:00

Det er veldig frustrerende å ha en alvorlig sykdom som det ikke finnes behandling for. Enda mer frustrerede er at noen tjener mye penger på såkalt "behandling" som gjør mange pasienter svært mye sykere. Og at rundt halvparten av norske fastleger tror ME er en psykisk sykdom.

Jeg har vært deprimert. Jeg vet hva depresjon er. Dette er ikke depresjon! Jeg blir ikke friskere av at noen tror det. Heldigvis fant jeg til slutt leger som visste hva jeg har, og hva som hjelper. Og heldigvis finnes det forskere som har funnet gode spor å følge. Men nok om det.

ME-foreningens generalsekretær har skrevet et godt, og viktig innlegg angående hvem som bør få ansvaret for den nye kompetansetjenesten. Les det her: http://www.serendipitycat.no/wp-content/uploads/2011/12/011211_Dagbladet_Gilje.pdf

Advent

2011-12-02T05:19:00.000-08:00

Det er aldeles ikke jul enda. Ingen klementiner, ikke pinnekjøtt (enda jeg blir sulten bare av å skrive om det!), ikke gløgg, ikke julepynt. Advent handler om å vente. Selv om handelsstanden ikke er enig... Jeg fyller ventetiden med ettertanke, med hyggelige planer, og med adventspynt.

De siste par årene har jeg improvisert adventsstake med telys på fat eller annet sånt. Men i år, i eget hus, syntes jeg det var på tide med en ordentlig firearmet stake, med høye lilla lys. Så i går begikk jeg noen innkjøp, og til og med et aldri så lite tyveri. Grantrærne står nemlig strengt talt utenfor tomtegrensen :-)

Enda en julekalender

2011-12-02T05:14:00.001-08:00

Fanny&Thomas skriver også julekalender, men ikke på klickerklok.se: fannygott.com is da place!

Det kan være greit med perspektiv iblant

2011-12-02T05:13:00.001-08:00

Adventskalendre etter min smak!

2011-12-01T13:16:00.000-08:00

Dagens tips nummer to:

Et par av bloggene jeg leser, byr på interessante innlegg hver dag i desember. For det første, Siv: http://amokk.no!
I tillegg, Morten Egtvedt: http://hundetrening.no og Eva Marie Wergård: http://propiraya.wordpress.com/

Enjoy! (eventuelt "Nyt!" som det heter på norsk)

Ikke stikk fingrene i vippa.

2011-12-01T02:08:00.000-08:00

(...for deretter å forsøke å løfte den opp!)

Hvis du synes jeg ser ekstra rar ut på dette bildet, er det kanskje fordi det er speilvendt fra webkameraet.

Klubbmesterskap BSHK (del to)

2011-11-30T14:25:00.000-08:00

I kveld hadde vi andre (og siste) delkonkurranse i BSHKs klubbmesterskap. Det konkurreres i to vanskelighetsgrader: rekrutt- og konkurranseklasse. Totalt var det 23 ekvipasjer som stilte til start - ikke dårlig for vår lille, ferske agilitygruppe!

I rekruttklassen var det faktisk flere startende enn i konkurranseklassen, det er en utvikling jeg liker veldig godt! Vi har bra rekruttering, og mange ekvipasjer som nok kommer til å snike snutene ut på de offisielle banene i løpet av 2012, tenker jeg. Øverst på pallen i klasse liten sto Mona&Ulla, og i stor vant Ingrid&Roxy.

Sammenlagtresultatene blir offentliggjort på juleavslutningen 19. desember, men dagens resultater for våre kjære firbente kan vi jo skryte litt av i mellomtiden! Av fem startende i hver sin klasse, vant både Orkan og Bris! Kuling gikk et godt løp, men fikk med seg et riv fordi jeg sa "bra" da han hoppet siste hinder. Dumme meg :-p

Skrytebilder:

Vakreste Lus med sin allerallerførste pokal!

RacerLani KAN når han VIL!

Lille Lu fikk et juledram-glass for andreplassen sin. Med godbiter i, ble det en strålende premie, synes han :-)

Orkanresultater 2011

2011-11-29T03:41:00.000-08:00

Målsetningen for 2011 lød slik: Mål for det kommende året avhenger helt av om Orkan er frisk. Eller om han i det hele tatt lever. Jeg tør virkelig ikke å vente meg noe som helst. Men hvis han er i form, skal vi perfeksjonere feltene igjen, og vise verden hva vi er gode for. Vi skal fortsette å leke (hvem skulle tro vi noen gang har slitt med det!), vi skal få av litt fett og fikse litt muskulatur, og vi skal passe på å ha det gøy sammen. Mer konkrete mål enn dette vil jeg faktisk ikke sette. Det var tøft å gi opp målene for 2010, enda vi hadde gode grunner til å mislykkes, så jeg har ikke tenkt å sette meg i den samme situasjoen neste år.

Nå er siste konkurranse avgjort for i år, og vi kan oppsummere resultatfangsten. Noen høydepunkter:

En drøss seire (og napp) i klasse 2
Klubbmester sammenlagt, konkurranseklasse - BSHK
Ifølge agipro-listen årets 6. beste klasse 2-hund. Men agipro ekskluderer resultater som er tatt innen NKK-systemet, så det mangler en del seire. Totalen har jeg ikke regnet på, men tror han er rimelig nær toppen av listen
Seier i åpen AG på Oslo hundeshow
Debut i klasse 3 i sommer
Junior-Norgesmester 2011
To seire (og cert) i klasse 3
Femte plass sammenlagt i Norwegian open, med Karine som handler (tror jeg, resultatene er fortsatt ikke offentliggjort)
Årets agilityschipperke klasse 3
Ifølge agipro-listen årets 21. beste i klasse 3 (overraskende, vi debuterte tross alt i klasse 3 i sommer!)
Såvidt jeg vet er han nummer to på NKKU-rangeringen (etter Silje og Liz)
Debut på NM i november

Et regnvått minne fra dagen da vi gjorde rent bord: to seire i klasse 3 med hvert sitt cert, og seier i begge omganger av junior-NM og dermed Junior-Norgesmester 2011 :-)

Dette har vært en sesong med gode resultater, men nesten uten trening for Orkans del. Jeg har ikke hatt motivasjon, ork og plan. Dermed ruster noen ferdigheter (særlig selvstendigheten i slalåm og de en gang perfekte feltene), men samtidig har vi bygget opp rutine rundt konkurranser, og blitt mer stabile. Nå er sesongen over, og jeg må forsøke å legge en plan...

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil satse på Orkan fremover. Han har haugevis av potensiale, men krever enormt mye av meg som trener (og handler). Han gjør bare det som passer ham best, og det er virkelig ikke opp til meg hvordan vi presterer fra dag til dag. Men når han faktisk gjør det, er han god!

Jeg har lurt litt på om jeg skal lete etter et lag som satser, og fokusere på lagløp med Orkan mens Kuling er i klasse 1 og 2. Men sånn som lagsystemet fungerer i Norge, er man dermed avhengig av å få innpass og tillit i en klubb som har gode lagekvipasjer. Og klubbene er rimelig geografisk orientert, så jeg vet ikke hvor enkelt det ville vært? Vår egen klubb (BSHK) har foreløpig ikke mange nok aktive small-ekvipasjer til at lag er mulig...

Før nyttår skal jeg i hvert fall forsøke å bestemme meg for hva jeg vil. For enda en sesong uten målrettet trening tror jeg ikke er særlig lurt...

Think, plan, do. (-Bob Bailey)

2011-11-29T02:57:00.000-08:00

Eller: think, plan, do (but not too much), and then review!

Når du skal starte nyinnlæring eller endre metodikk, er det veldig lurt å tenke igjennom, planlegge og deretter gjennomføre. Etterpå bør du evaluere, hvis du skal lære noe av det hele. Men et viktig punkt til, som jeg ikke har uttalt så tydelig hittil, er at det er vitkig å holde den første økten med ny metodikk kort. Altså veldig kort! Selv om planen er bra, er det ikke sikkert den fungerer i praksis. Så prøv det ut først, før du starter på den målrettede, ambisiøse treningen. Maks et minutt i første økt, sier Susan Garrett. Det er nok ikke så dumt.

Siden det er klubbmesterskap i rally-lydighet i BSHK i kveld (og jeg ikke har trent rally med Kuling før i det hele tatt), bestemte jeg meg for å lære ham stå (eller "frys" som vi kaller det i første omgang). Kan jo være kjekt at han har gjort bevegelsen før, selv om vi ikke har stimuluskontroll på det, tenkte jeg. Og innlæringen er vel egentlig ganske simpel, høy håndtarget for å shape frem en sprett opp, og omvendt lokking for å holde posisjonen. Som tenkt, så gjort. En plan jeg har brukt før, og kjenner godt.

Det var bare det at ny hund gir nye utfordringer. Kuling hadde lavt aktivitetsnivå, forandret lite på utførelsen, og tenkte ikke så veldig mye selv. Altså, han gjorde akkurat som jeg sa, men etter å ha fått kommando "frys" før håndtarget ti ganger, kunne han fortsatt ikke komme på at "frys" betyr at nå skal vi straks reise oss. Jeg sa "frys", Kuling sa "hæ". Tilbake til håndtarget. Frem og tilbake. Ingen av oss skjønte så veldig mye.

Til jeg kom på at bedre belønninger får Lu til å tenke. Godbiter har alltid vært godt nok for Orkan, og Kuling har jeg shapet heller lite triks med, selv om jeg har hatt ham i over et år. Så jeg er ikke så vant til å tenke sånn! Starks jeg fant frem en tennisball ble kållisen mye mer intelligent :-D

Ukens triks - til 6. desember

2011-11-29T01:36:00.000-08:00

Denne ukens triks er... *trommevirvel* ...hviske i øret! Enten mitt øre, ditt øre, en annen hunds øre, eller kanskje et bamse-øre?

Bildet har jeg stjålet herfra: LINK

Beskrivelse av innlæring googlet jeg meg frem til, for de som vil ha noen tips på veien. Selv kommer jeg nok til å bruke en eller annen form for synlig target som jeg lærer inn frys mot (fordi mine hunder kan litt for mye om aktiv dytting, og jeg ikke vil ha en snute alt for hardt inn i øret under innlæring!). Link HER.

Ukens triks, sitte bamse

2011-11-28T14:04:00.000-08:00

Kuling er den eneste som har trikset denne uken, Orkan har hatt et NM å være opptatt med, og Bris har... vel, eh, hun har faktisk ikke gjort så mye annet enn å bjeffe på forbipasserende joggere. Jeg har vært for opptatt med mine egne hunder, og Sigurd har vært bortreist over en lav sko...

Kuling er ikke helt ferdig med innlæringen, men film blir det lell! Og en aldri så liten liste over hvordan vi har gått frem:

Lokking/spise mat ut av hånden min i sitte bamse-posisjon (hånden rett over hodet hans fra sittende), for å se om han var i stand til, rent fysisk, å sitte sånn. Krever jo en del styrke og balanse.
Repetisjon av frivillig sitt.
Fingertarget (hold snuten mot fingeren, når jeg bruker hele hånden vil jeg ha aktiv dytting) i sittende posisjon.
Fingertarget stadig høyere
Tilby å sprette opp i posisjon frivillig (fra sitt)
Få signal når han setter seg (forsterker sitten, samtidig som vi får signal på bamsingen)
Strekke tiden (dette er vi ikke ferdig med). Skal også få gjort noe omvendt lokking (godbiter/leke lavt nede, ut til siden etc) for å proofe posisjonen bedre. Men enn så lenge har han nok med å holde balansen sånn :-p

Snurr film!

Orkan på NM

2011-11-28T04:39:00.000-08:00

Som nevnt, ble NM en kortvarlig affære for vår del. Tenkte å forklare litt nærmere. Orkan kriget jo med Bris om oppvasken her i forrige uke, og fikk et ganske stygt bittsår. Ikke så stort inngangssår, men sårlomme på innsiden med perfekte forhold for infeksjon. Dårlig timing. Vi holdt det rent og pent, og det virket ikke å plage ham det aller minste, så vi reiste til NM tross alt.

Orkans sår, slik det så ut på torsdag.

Jeg gjorde mine forberedelser så godt jeg bare kunne. Til og med ny t-skjorte med ingerid.no-logo på. Laget spilleliste med alt fra skikkelig sinnamusikk til "I believe I can fly". Motivasjon på topp, og fornuftige målsetninger. Ingen store tanker om resultater, men jeg skulle nekte meg selv å snakke om nervøsitet før etter at alt var over. Sov nesten ingenting natt til lørdag. Var skjelven og urolig, superfokusert og vimsete på én gang.

Allerede før oppvarming lørdag morgen sa min fantastiske oppvarmingshjelper Sigurd at Orkan ikke var i form. Han var slapp, rett og slett. Ville helst sitte på fanget. Jeg bestemte meg for å late som ingenting, fokusere på å gjøre min jobb i ringen best mulig. At han virket slapp på oppvarming var litt for lite konkret til at jeg følte det var mulig å ta noen beslutninger der og da.

Verdens fineste Kanis sitter på startstreken, med et hull i venstre kinn. Anniken har tatt bildet.

Min viktigste målsetning var å gjøre en god jobb som handler - ikke la nervøsiteten spille meg noen puss. Det klarte jeg! Jeg holdt fokus hele veien, jobbet der jeg skulle. Bestemte meg for konkrete løsninger på briefing, alt var egentlig akkurat slik jeg hadde bestemt meg for. Jeg taklet stresset og nervøsiteten. Så jeg er fornøyd med mitt første NM!

Orkans innsats i ringen var overraskende bra, men jeg merket at han ikke var i form. Han prøvde, men det ble ikke helt bra, alt sammen. Derfor trakk jeg ham fra løp nummer to. Vi fant standen til Sinsen Dyreklinikk, fikk tatt temperaturen hans, og ordnet en resept på antibiotika for sikkerhets skyld. Tendenser til feber og små tegn til infeksjon.

Anniken har tatt dette bildet også. Vi svinger fra 8 til 9, og jeg timer det ordentlig. Rakk dermed fb 10-11. Klapp på egen skulder!

Nå får Orkan en solid kur med bredspektret antibiotika, og allerede etter et døgn var han tilbake til sitt pigge, glade jeg.

Jeg er god fornøyd med vårt første NM. Mange spør om jeg ikke er skuffet, men faktisk, nei. Syk hund er sånt som skjer, og sånt man må være forberedt på at kan skje. Selvsagt var det ubeleilig - banene passet oss bra, og jeg tror absolutt vi kunne kvalifisert oss til dag to (selv om liten var den klassen det var overlegent vanskeligst å kvalifisere seg i dette året). Vi fikk med oss noen nyttige erfaringer, og jeg ser faktisk ikke grunn til skuffelse. Helt ærlig.

Neste gang er jeg kanskje mindre nervøs, og har forhåpentlig med meg en frisk hund i ringen!

Verdens allerallerfineste Orkanis familiaris følte seg ikke bra, og ville heller sitte på fanget. Da fikk han selvsagt det. Foto: annikens.no

------------------------------------------------------------------------

Til slutt - mange spør om underlaget, så det får vel få noen ord det også. Det var glatt, men ikke såpeglatt. Jeg tror prepareringen hadde hjulpet en del (men jeg har jo ikke gått på det før, så har ikke noe sammenlikningsgrunnlag). Enkelte hunder skle litt her og der, særlig i førsteløpet, men alt hva jeg kunne se var ikke så ille som noen skriker høyt om...

Personlig håper jeg dette var siste NM på dette underlaget, og på den tiden av sesongen. Men jeg synes ikke det var så ille at det var noen grunn til panikk...

Etter å ha gått på det berømte underlaget selv, synes jeg hele panikken kanskje er en smule oppskrytt. Foto: annikens.no

Kjapt oppdatert

2011-11-26T09:05:00.000-08:00

NM ble en kort affære for vår del. Orkan var ikke i form, slapp og tendenser til feber. Altså sannsynligvis infeksjon i såret... Han har vært hos veterinær, og får antibiotika, mat og kjærlighet.

Vi gikk et helt ok hoppløp, men da jeg skjønte at han ikke var i form strøk jeg ham fra agilityløpet. Målsetningen fikk jeg i hvert fall til - ikke nevnt ordet "nervøs" før etter at vi var ferdig i ringen, og jeg har verken tisset på meg, besvimt eller plapret som en propell. Jeg tror til og med at jeg briefet fornuftig og handlet ganske bra :)

I morgen gjelder det

2011-11-25T12:18:00.000-08:00

Ja, i morgen gjelder det, faktisk. Og for å nå hovedmålsetningen (å gjøre min jobb i ringen på en ordentlig måte, uten en masse nervøsitetsfakter), har jeg ilagt meg selv et forbud - fra nå av, og frem til jeg er ferdig med siste løp i morgen, får jeg ikke lov til å snakke om at jeg er nervøs. Jeg får ikke lov til å oppføre meg nervøst heller, altså. Så det, så!

Forresten har jeg lovet Orkan to ting, han kan jo gjerne gjøre sin jobb i ringen på en ordentlig måte han også... Hvis han kvalifiserer seg til finalen, skal han få spise opp resten av pølsekulene (ekstravagante godbiter for en ekstravagant anledning!). Og hvis han skulle finne på å vinne hele NM (eller en medalje, for den sakens skyld), skal han få spise seg mett. Det har han aldri gjort før, og jeg tror det kan være ganske risikabelt å la ham få spise så mye han vil, men det er jo ikke så overhengende sannsynlig at det skjer heller :-)

Slagen helt

2011-11-24T03:25:00.000-08:00

Sånn ser såret ut i dag. Det hvite er salve. Et par ganger i døgnet skyller jeg såret med kokt saltvann, jeg putter rett og slett en sprøyte inn i såret og forsøker å spyle ut så mye som mulig av sårlommen. Jeg vet ikke hvor mye av huden som er løs fra "underlaget", men det er en god lomme i hvert fall. Legemamman sier at jeg skal fortsette å skylle til det gror fra innsiden, og forsøke å holde åpningen åpen. Når det er skylt, fyller jeg sårlommen med antiseptisk salve.

Sårkanten har fått en rødfarge som jeg ikke liker, og det kommer gul væske. Igjen var legemamman god å ha, for det er visst normalt at det blir irritert, og gul væske kan være ren vevsvæske hvis det har klar farge og ikke kommer mye av det. Vi gir altså ikke opp håpet om å unngå infeksjon og antibiotika.

Orkan er en liten helt, han. Sitter pent og spiser godbiter mens jeg putter engangssprøyter og salvetuber og annet vondt inn i hulle ti kinnet hans. Han virker faktisk ikke særlig plaget i det hele tatt. Min fine <3

Det kan gå bra

2011-11-23T07:30:00.000-08:00

Åkei, nå er jeg dritnervøs. Ligger våken om natten og forsøker å forestille meg at jeg står på startstreken...

Det handler såklart om NM. Hovedgrunnen til at jeg meldte på var jo å få pushet meg selv til å konkurrere under press. Jeg er fordømt dårlig på sånt.

Eller jo, altså, jeg overlevde jo Junior-NM i august, vi vant jo til og med. Men det føltes mye mindre viktig, enda vi ikke har nevneverdig sjanse til å vinne denne gangen. Hele kommersen rundt boikott har ikke gjort presset (og nervøsiteten) noe bedre, trygt sagt.

Jeg har laget en liste med musikk å ha på øret under briefing, og såvidt jeg skjønner av NKKs håpløse startnummer, er jeg den andre i ringen for dagen. Så jeg kan egentlig bare beholde musikken på til jeg skal inn i ringen, og Sigurd kan levere Orkan til meg (med det fine båndet!) når briefing er over. Glad jeg skal ha med meg ham.

Men så har jo Orkan fått dette berømmelige bittet i ansiktet, så om han kan konkurrere på lørdag henger faktisk helt og holdent på om det blir infisert.

Bable, bable, bable! Skjønner? Jeg er nervevrak allerede nå!

Jeg tenker at det hadde hjulpet å ha en målsetning. Standard ville jo vært å kvalifisere til dag to. Ti går videre fra liten, og jeg vet av erfaring at Orkan vanligvis er godt innenfor topp ti når han går feilfritt. Men greia er den at dette handler ikke om resultater, det handler om den mentale biten for min del. Kontrollere den latterlige nervøsiteten, prestere bra som handler, fokusere fornuftig på briefing, ikke tisse på meg.

Resultatene henger til stor del på Orkan (det er tross alt ham de tar tiden på!), og han er fordømt vanskelig å kontrollere. Vil han, så går det bra (jfr junior-NM), men vil han ikke så har jeg ikke særlig mye jeg skal ha sagt. Vil han ikke gå slalåm, så går han ikke slalåm. Og jeg har ikke funnet bryteren for "vil/vil ikke".

Så jada, jeg skal selvsagt være superfornøyd om vi havner i topp ti og kommer med til finalene. Eller klarer to feilfrie, uavhengig av finaleplass. Men greia er at jeg bør ha et mål som jeg selv faktisk kan påvirke om jeg oppnår. Så målsetningen skal lyde noe sånt som "oppføre meg med en viss verdighet, kontrollere nervøsiteten på et akseptabelt nivå, og gjennomføre løpene etter den planen jeg legger på briefing". Tror jeg.

I mellomtiden hører jeg på musikk som Stand up for the champions (right said Fred), Remember the name (Fort minor), Never again (Oleander), She moves in her own way (the Kooks) og Don't worry - be happy!, og forsøker å tenke på at Orkan og jeg, vi KAN en hel masse, vi. Så det er aldeles ikke umulig at det faktisk kan gå bra. Sånn som her: LINK.

Gratis shipping hos cleanrun!

2011-11-23T03:46:00.000-08:00

...til og med til Norge, altså. Og på så tunge ting som Manners Minder! Forutsatt at du bestiller for over 100 dollar, men det gjør du vel?

Forresten har jeg tydeligvis en merkelig tendens til å bestille derfra den 22. i måneden:

Hull i ansiktet...

2011-11-23T03:38:00.000-08:00

Da jeg våknet i morges hadde jeg blodflekker på puten:

Jeg sjekket fargen på øreproppene, prøvde å finne ut av om nesen var i orden, og lurte litt på om bihulebetennelsen brått og plutselig hadde sluppet taket. Det hadde den såklart ikke.

Orkan og Bris diskuterte i går over arbeidsfordelingen rundt oppvask av noen gryter. Siden Orkan er villig til å dø for mat, må det relativt kraftige virkemidler til for å få ham til å holde avstand. Bris har altså satt en hjørnetann i kinnet hans:

Det ser ikke så ille ut, men er veldig dypt. Type hel hjørnetann av Bris-format inn i kinnet. Så det er en fæl sårlomme med alle muligheter for bakterier... Egentlig skulle han nok helst hatt en kur med bredspektret antibiotika, men siden jeg fortsatt håper å konkurrere NM til helgen, ser vi det litt an. I samråd med veterinær, såklart.

Jeg har klippet vekk pelsen, renset, og puttet inn massevis av antiseptisk salve. Og viktigst av alt - han har fått et tyggebein. Brått var det ikke så ille likevel :-)

Så får vi bare krysse fingre, tær og labber for at det ikke blir infeksjon. I så fall ryker NM for vår del. For det første er ikke Orkan typen som har lyst å jobbe hvis han har vondt. For det andre er det så mye forskjellige bakterier i munnhulen på en hund, at en eventuell antibiotikakur blir bredspektret, og dermed kan få med seg en del bivirkninger (slapphet, dårlig mage, etc).

Æsjogfysj, nå gjelder det å tenke positivt, tror jeg!

Ukens triks - til 29. november

2011-11-22T03:27:00.000-08:00

Neste ukes triks er plukket fra listen med ønsker som har kommet inn. Jeg tror egentlig det er enkelt, veldig mange kan det jo, men jeg har aldri fått til å lære det inn hos noen av mine hunder. Ikke for at jeg har gjort noen veldig seriøse forsøk, men det faktum at de allerede kan stå på bakbena mot target-hånd gjør det litt komplisert å få dem opp med framparten mens bakparten fortsatt er i ro. Jeg vil altså gjerne ha innlæringstips! I tillegg blir det travelt, jeg har et klubbmesterskap å arrangere, pluss deltakelse på NM til helgen...

Dere har kanskje gjettet det allerede - ukens triks er "sitte bamse", eller "sitta fint" for svenske lesere. Premie har foreløpig ikke kommet inn denne gangen, så hvis noen har lyst å finne på en konkurrase er det bare å kommentere.

Bildet har jeg frekt nok googlet meg frem til og stjålet. Klikk på det for å komme til originalen.

Sånn, da er det bare å sette igang og trene!

Mitt bidrag til ukens triks - rygge opp trapp

2011-11-18T08:24:00.000-08:00

Nå har jeg slått på stortrommen, med HD-video og det hele. Alle tre hundene har lært seg å rygge opp trappen, og siden de hadde ganske forskjellige forkunnskaper ble det litt ulik læringsprosess for hver av dem. Jeg har prøvd å vise det i filmen, samtidig som jeg hadde som ambisjon å holde meg til tre korte minutter.

Alle tre fikk lære dette gjennom de samme fire stadiene:

rygge på flatmark,
sette bakbena på en gjenstand,
fra ett til flere trinn,
og selvstendighet/utholdenhet.

Jeg merket underveis at det var ganske krevende for dem rent fysisk, på slutten av dag to så det ut som Kuling hadde melkesyre i hele bakparten. :-p Dette er absolutt et triks jeg skal vedlikeholde over tid, jeg tor det er veldig god trening for den stabiliserende muskulaturen i bakparten. Og forsåvidt foran også, når jeg tenker meg om...

Snurr film!

Jeg koser meg med ukens triks!

2011-11-17T05:01:00.000-08:00

Ikke bare har jeg fått massevis av treningsinspirasjon, jeg koser meg med selve filmlagingen også. Sneak peak:

Ukens triks - til 22. november

2011-11-15T07:14:00.000-08:00

Forrige ukes triks var altså lukking av skuff/dør, og premien for raskest innlæring tilfalt Katrine (hexo.blogg.no).

Premie denne gangen er det Hilde (http://gnafsebikkja.blogspot.com/) som står for, og vinneren blir den som klarer å skildre innlæringsprosessen best (hun får selv velge hvilken video hun synes hun lærer mest av). Takk for det, Hilde!

Og husk at poenget ikke er å vinne, men å trene :-)

Så til selve trikset, da. Eneste konkrete ønske jeg har fått inn, er at det skal handle om bakpartskontroll. Jeg lurte litt frem og tilbake, dette har jo blitt enormt populært, og jeg prøver å treffe så mange som mulig med passelig utfordrende oppgaver. Det skal ikke være for vanskelig for de som er ferske på shaping (eller har en hund uten forkunnskaper), og det skal ikke være for vanlig, så alle de erfarne har gjort det fra før. Selv har jeg sett det gjort, men ikke trent det selv. Håper det gjelder dere andre også!

Ukens triks: rygge opp trapp (kort eller lang, hele eller deler - velg vanskelighetsgrand selv)!

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

EDIT: jeg glemte visst å sette en frist! For å være med i konkurransen må dere ha linket til innlegg eller video i kommentarfeltet her, før tirsdag 22. november kl 12!

November-takknemlig

2011-11-14T07:33:00.000-08:00

Jeg pleier å synes at november er nederst på min liste over favorittmåneder. Jeg liker ikke det mørke, våte og kalde. Desember er unntak fordi det handler om advent, jul, levende lys, familie og venner. Januar pleier å ha skiføre med seg, og i februar går det mot lysere tider. November, derimot, er gjørmete, ensom og mørk.

Derfor er jeg ekstra takknemlig for at det var sol ute i dag. Det har ikke regnet på en uke, himmelen er lys, og gårdsplassen er nesten ikke sølete. Hundene og jeg kan gå ut i hagen og leke med noen agilityhindre, eller vi kan ta på oss fjellstøvler og forsvinne ut i skogen en time. Og tenk, vi er allerede halvveis i november!

Jeg som gruet meg til en mørk og møkkete måned, har faktisk fått over all forventning :-)

Vippemysteriet fortsetter :-)

2011-11-14T05:53:00.000-08:00

Det er én ting jeg virkelig ikke fikser spesielt bra; når hunden skrur av og ikke vil trene, fordi den er redd. Kuling har gjort det noen ganger, når jeg har bedt om vippesaker som han ikke våger. Vil ikke leke, er ikke glad i meg mer. Og at Kuling elsker meg, det har pleid å være klinkende klart, uten noen som helst tvil.

Noe av det første Kuling erklærte da han ble min, var at han elsket meg.

Men det henger ikke på greip, dette vippemysteriet. Ikke i det hele tatt. Han reagerer ikke sånn som vipperedde hunder pleier! Han kan en hel masse, og så plutselig kan han det ikke mer. Og da vi løftet (tvang) ham opp på bommen i går, var alt plutselig greit igjen. I løpet av fredagens trening gikk vi gjennom tre hele sykluser fra "trygg og tøff på 30 cm høy vippe", via "plutselig redd og vil ikke være med", til "flat planke på bakken", og gradvis tilbake til 30 cm vippe igjen.

Jeg ser ikke logikken i dette, og lagt sammen med at Kuling ikke er en typisk redd hund ellers (han er faktisk ikke ordentlig redd for noe som helst annet, som jeg kan komme på), henger det enda mindre på greip. Min grunnfilosofi når det gjelder frykt, er å hele tiden holde seg innenfor hundens komfortsone sånn noenlunde, og unngå de store sammenbruddene. Men siden Kulings vippeparanoia har gått i en finfin, totalt ulogisk, sikksakk-kurve har jeg ikke fått til det.

Både for å unngå at jeg havner i en frustrasjonssituasjon som jeg vet jeg ikke takler særlig bra (Kuling skrur av og vil ingenting, min frustrasjon gjør det hele verre), og for å prøve å få litt mer fremgang på området, forsøker jeg å tenke annerledes. Og jeg lurer på om det kanskje hjalp?

I dag puslet vi litt med en bomplanke på en bump i hagen. Det gikk helt fint, til jeg la planken opp på en sekk med jord i stedet. Da kunne han ingenting, kunne ikke engang leke, og var plutselig super-redd igjen. Jeg avsluttet rett og slett økten umiddelbart. Ga ham to minutters pause, og prøvde igjen. Gjett hvilken kållis som plutselig hadde blitt mye tøffere i løpet av to minutters tenkepause?

Jeg lurer fælt på om kanskje ikke frykten stikker så dypt som det ser ut til. Kanskje negativ straff (du får ikke trene) på de verste utbruddene faktisk kan løse dette? Eller, det kan hende at vi bare er på en bølgetopp igjen, og at neste gang vi prøver det samme er han dermed nervevrak likevel.

Jeg skjønner det ikke. Frykt pleier da ikke å, helt uprovosert, sprette opp og ned som tennisballer?

Stakkars meg

2011-11-14T04:19:00.000-08:00

Tannverk, potte tett i pust og hørsel, og eneste nesesprayen i huset inneholder menthol og sviiiir i nesen! Kan nok ikke kategoriseres som et verdensproblem, men solen skinner ute og jeg vil være frisk og springe rundt i finværet...

Hva blir neste ukes triks?

2011-11-13T07:12:00.000-08:00

Jeg er skikkelig imponert over responsen på "Ukens triks". Haugevis av tilbakemeldinger både den ene og den andre veien, og veldig mange videoer. Gøy! Intensjonen var vel først og fremst å inspirere meg selv til å trene mer, men det er enda morsommere å se at jeg har klart å inspirere så mange andre :-)

Jeg utlovet premie til den første som fikk det til, og Katrine (hexo.blogg.no) var raskest. Hun får dermed en fleeceflette av meg. Har noen lyst å stille premie til neste uke? Den som donerer premien kan selv få bestemme hva som skal belønnes (først ferdig, mest fancy video, flest antall repetisjoner av tirkset i løpet av 30 sekunder, etc etc etc.). Jeg har tenkt å publisere oppgaven kl 16:00 på tirsdag, så hvis det blir en tidskonkurranse vet alle når det er lov å begynne. Vi kan selvsagt klare oss uten premiering også, men det gir jo konkurransen litt ekstra "edge"!

I tillegg lurer jeg på om noen har ønsker til hva som skal bli neste ukes triks? Bruk kommentarfeltet :)

Vipper og bommer og annet skummelt

2011-11-13T06:13:00.000-08:00

Etter å ha trent masse på vippesaker sammen med Ida på fredag (med litt fremgang, og en fryktelig sliten Lu til slutt), passet jeg på å be om å få tatt frem bommen på trening med Spanielklubben i dag. Jeg mistenkte nemlig at Lu kunne komme til å nekte å gå bom. Det har skjedd før, etter vippetrening med en av våre egne bomplanker her hjemme i hagen, og deretter på vår egen bom. Det gikk fort over, men jeg noterte meg det bak øret.

Kuling kunne ikke gå i nærheten av bommen. Han kunne ikke leke. Han kunne faktisk ingenting. I ren frustrasjon, fikk jeg Sigurd til å løfte den panikkslagne kållisen opp på nedgangen, hvor han fikk gå til feltadferd, og belønning. Så løftet vi ham stadig høyere, og plutselig kunne han alt sammen helt fint.

Jeg er absolutt ikke fan av tvang. Alt Kuling gjør, som har med vippe å gjøre, er frivillig, og belønningsbasert. Men akkurat der, akkurat da, følte jeg et stort behov for å vise for Kuling at bommen ikke var en vippe. Og det fungerte helt ypperlig.

Det får meg til å lure litt, om jeg kunne gjort noe liknende med vippen. Løftet ham på, vist ham at det er ikke farlig! Men jeg tør ikke. Kuling som egentlig er en gaske tøff liten border collie, har skrudd på alle sperrer når det gjelder planker som beveger seg og skramler. Jeg forstår ikke hvorfor, og jeg forstår ikke hvordan vi skal løse det.

Men det skal vi.

11.11.11 - kl 11:11

2011-11-11T02:11:00.000-08:00

Bare for moro skyld måtte jeg nesten legge ut et innlegg med så fint tidspunkt :-)

Vårt bidrag til "ukens triks"

2011-11-10T06:42:00.000-08:00

Her kommer vårt birdrag:

Ukens triks - til 15. november

2011-11-10T04:58:00.000-08:00

Ukens triks er å lukke igjen en kjøkkenskuff, en skapdør, eller noe liknende. De som har gjort dette før, kan gjøre det vanskeligere ved at hunden skal åpne skuffen først, eller ved å bruke en vanlig dør i stedet.

Dette bildet har jeg googlet meg frem til, og egenhendig stjålet. http://home.comcast.net/~helperdogsjh/Hannahpushingshutadrawer.jpg

Fristen er tirsdag 15. november.
Premie til den første som blir ferdig: liten fleeceflette (25 cm), perfekt å ha med i lommen på tur, til å belønne innkallinger, hopping på stubber og andre morsomheter med!

Premie i posten til den første som overbeviser!

Du trener, filmer og legger ut på youtube eller i egen blogg - og linker til resultatet i kommentarfeltet her. Værsågod og tren!

(Hint: bruk en target, for eksempel post-itlapp. Bestem deg på forhånd om du ønsker snute eller labb, labber kan jo skrape opp ting litt utilsiktet.)

Ukens triks?

2011-11-10T03:36:00.000-08:00

Jeg har tenkt, lenge, helt siden jeg fikk Kuling tror jeg, at jeg skulle ønske jeg tok meg selv i kragen og shapet mer med hundene. Orkan fikk lære veldig mye ulike triks og kroppskontrolløvelser, Storm kan veldig mange tøffe partytriks, men Kuling kan egentlig bare de mest nødvendige grunnferdighetene. Kanskje litt fordi særlig Kuling (men de andre også) ikke er særlig flinke til å sitte rolig og se på at en annen får trene...

Et onlinekurs hadde vært greia. Da måtte jeg trent. Men... Ikke har jeg funnet noe onlinekurs som fyller akkurat dette behovet, og ikke har jeg spesielt lyst å betale for et heller. Men kan vi ikke lage vårt eget? Kan vi ikke gå sammen et par stykker og lage video av et triks per uke? Så legger vi det ut, og linker i kommentarfeltet. Si at vi har en liten premie for den som får det til først, eller til alle som rekker det i løpet av uken. Eller bare masse cred. Eller noe sånt. Hvem vil?

Orkan vinker

Litt FOR flink, på en måte?

2011-11-09T23:55:00.000-08:00

Jeg tror jeg har vært litt for flink med Kulings transporter og overganger. Eller litt for effektiv, i hvert fall. Jeg har gjort akkurat som jeg ber andre gjøre - la jobb og belønning gå flytende, så det ikke blir noe dødtid.

I jakten på flanking i hverdagen har jeg nemlig lagt merke til at han tenderer til å stikke litt vel ivrig fremover når jeg sier "takk" og belønningsdelen av treningen dermed er over. Altså, litt vel stort initiativ til neste repetisjon.

Fordi jeg har transportert ham hengende i en leke (slik jeg jo gjerne anbefaler andre), og latt overgangene gå direkte fra belønning til arbeid til belønning osv, har han faktisk fått for lite trening i å holde kontakten i dødtiden. Det har jo ikke vært noen dødtid, mener jeg.

Nå går vi en slags fri ved fot (helt ute av posisjon, men) med kontakt mellom repetisjonene. Selvsagt belønner jeg det også. Og jeg belønner at han kommer til meg på eget initiativ, hvis jeg bare står stille og han er noen meter unna. Han venter nemlig på signal, i stedet for å bare oppsøke belønningssonen selv. Jeg vil gjerne at han skal danse foran meg og søke kontakt, ikke bare jobbe (eller ja, arbeid er lek, lek er arbeid, så "jobbe" var jaggu et dårlig ordvalg)!

Vippe, vippe, vippe!

2011-11-09T14:13:00.000-08:00

Omtrent da jeg trodde at Kuling aldri kom til å komme over vippeskrekken (da han ikke kunne se på agility på Kløfta fordi vippa stadig smalt ute i banen...), fikk vi fin fremgang på trening. Puh!

Om han ikke tør å se på at andre går, er det faktisk underordnet - så lenge han tør å gå den selv. Og dette ser da lovende ut, gjør det ikke?

Lightning Process

2011-11-08T14:13:00.000-08:00

Jeg må med ujevne mellomrom forsvare at jeg ikke har lyst å bruke masse penger på et LP-kurs. Først og fremst vil jeg ikke fordi jeg tror jeg vil bli mer syk av det, men det finnes flere grunner. De fleste er godt forklart (og dokumentert) her:

http://blog.tjomlid.com/?p=2961

Bris på Kløfta

2011-11-08T06:21:00.000-08:00

Bris var ganske trykket av miljøet i hallen. Mye bråk, veldig trangt om plassen, dårlig lys - tja uvant for henne. Hun er jo ikke verdens tøffeste, så det syntes på farten og engasjementet. Slalåminngangen i hoppløpet synes jeg virkelig hun burde tatt, det var ikke vanskelig. I agilityløpet ville hun ikke gå på bommen, var vel redd for at det skulle være nok en vippe...

Jeg prøver å si til Sigurd at dette egentlig er ganske bra, selv om ikke alt klaffer på én gang. Men han blir demotivert. Så nå håper jeg for det første at han vil fortsette å konkurrere til våren, og at Bris blir litt tøffere. Hun har jo forandret seg mye (til det bedre!) det siste året, og jeg tror absolutt at det hun slet med denne helgen er sånt som ordner seg med litt rutine :-)

Lekehelikopter uten fjernkontroll...

2011-11-08T06:16:00.000-08:00

Lørdag konkurrerte jeg og Orkan på Kløfta, Stovner hundeklubb. Dommer Jan Egil Eide. Ingen store resultater, vi disket rett og slett begge løpene. Banene var vanskelige, trange, og handlet veldig mye om hvilke hinder man ikke skulle ta. Sånt blir litt plundrete med Orkan, vi er rett og slett ikke så veldig flinke til det. Riktignok var det ikke de typiske vanskelighetene som felte oss, men likevel. Forøvrig var det ikke særlig mange andre som fikk det til heller, i agilityklassen var det ingen feilfrie.

Orkan var helt rar. Det føltes som å gå agility med et fjernstyrt lekehelikopter, bare at jeg ikke hadde noen fjernkontroll. Han freste rundt i lav høyde, fullstendig uten å ha med seg hodet. Det likner ham virkelig ikke. Er det én ting Orkan ikke er, så er det useriøs! Jeg ble helt paff, faktisk.

Ikke særlig bra generalprøve til NM, at Orkan virkelig ikke brydde seg om at jeg var der ute på banen i det hele tatt. Det eneste som kan sies positivt, er at Orkan så ut til å ha det kjempemoro utpå der (i motsetning til meg...).

Snurr film! (Jeg hade ikke særlig lyst å legge ut denne filmen, men siden jeg prøver å ikke være en kjedelig positivblogger, så...)

Mø(r)k(k)-lei

2011-11-07T10:08:00.000-08:00

Jeg er skikkelig lei, sur og 'uffer' (egendesignet ord om følelsen av "uff"). Har brukt en vakker solskinnsdag til å ligge på sofaen og ikke orke, og nå er det høstmørkt og fuktig ute. Kanskje best å bare gå og legge seg og håpe på en bedre morgendag, men jeg skal spise litt middag først.

Har tent alle stearinlysene jeg kom over, men det hjelper egentlig ikke. Det er fire måneder til det er like lyst igjen, og jeg gruer meg. Om vinteren blir jeg både trøttere, får mer vondt, og alt det der. Dritthøst! Og drittvinter! (med mindre vi får fint skiføre, da kan faktisk vinteren være litt ok likevel...)